GAMMELT VENNSKAP RUSTER IKKE
Anne Ch. Østbys roman Biter av lykke, er akkurat hva tittelen tilsier: Den inneholder mange biter av (lese)lykke. Historien om fem pensjonerte venninner som flytter i kollektiv på Fiji har fått en del oppmerksomhet i høst, og har blant annet blitt solgt videre for utgivelse i ti land, deriblant Italia.
Globetrotteren Kats ektemann, Niklas, dør i en tragisk ulykke. Store deler av sitt voksne liv har de to reist verden rundt sammen, før de til slutt slo seg ned på en kakaoplantasje på Fiji. Da Kat blir sittende igjen alene, gjenopptar hun kontakten med fire barndomsvenninner i hjemlandet Norge. Brevene hun sender begynner slik:
Kjære gode venn -
Kan jeg fortsatt kalle deg det?
Stemplene på brevet fikk deg til å lure, men du har allerede skjønt hvem det er fra, ikke sant? Frimerker med kannibalklubber og papegøyefisk kan bare komme fra Kat. En stemme fra en fjern fortid, fra et fellesskap vi hadde en gang. Tror du det er mulig å finne det igjen? (s. 7)
I brevet ber hun venninnene om å komme til Fiji, for å bo sammen med henne i
Vale nei Kat - Kats hus. Kat er spent: Vil alle følge oppfordringen hennes?
Livet har fart svært forskjellig med de fem venninnene. Noen har hatt mer kontakt med hverandre, på Fiji skapes nye relasjoner og allianser. Også gamle motsetninger kommer til overflaten da venninnene samles igjen under samme tak.
Kat er den som reiste ut, den sterke og selvstendige som de andre ser opp til.
Lisbeth er den vakre. Hun giftet seg til penger, og har levd et liv uten økonomiske bekymringer. Nå sliter hun med å avfinne seg med hvordan alderen frarøver henne det hun alltid har kunnet flyte på; sitt vakre ytre.
Ingrid er den som alltid har lagt bånd på seg. På Fiji får hennes mer hemningsløse alter ego Vildrid ta stadig mer plass i henne.
Sina er alenemoren som i alle år har ofret alt for sin farløse sønn. Han er fortsatt avhengig av henne i en alder av 48 år, og ikke minst pengene hennes.
Maya er den tidligere læreren som er i ferd med å forsvinne inn i glemselen. Hun har Alzheimers.
Handlingen drives i hovedsak fremover ved at man blir kjent med de forskjellige karakterene via samspillet dem imellom, og skildringene av deres bakgrunn og historier. Østby lar historien bli fortalt fra flere synsvinkler, alle kvinnene er tildelt sine i egne kapitler. Noen er jeg-fortellere, som Kat og Ateca, en lokal kvinne som arbeider for Kat, de resterende fortelles i 3. person. De korte kapitlene hvor Ateca retter sine bønner til høyere makter om å hjelpe kvinnene i Vale nei Kat med utfordringene de har, og hjelp til sønnen hennes som trenger en jobb, er interessante og morsomme mellomspill. Noen overraskende vendinger kommer underveis og setter forholdet mellom enkelte av venninnene på prøve.
Jeg koste meg med å lese
Biter av lykke, den er en god bok å være i. En feel-good bok på mange måter, selv om det mer alvorlige og eksistensielle er behørig berørt. Noe av det som vekket min interesse for boken i utgangspunktet, var at historien er lagt til Fiji. Og det varmer litt ekstra på kjølige høstdager når man kan lese om sandstrender, sol og late dager i hengekøyer. Når det er sagt, så kunne jeg ønsket meg enda mer fokus på Filji, jeg skulle gjerne fått et dypere innsyn i både natur, kultur og dagligliv.
Boka er lettlest, uten at det går på bekostning av språket. Anne Ch.Østby er ingen novise innenfor skrivekunsten. I tillegg til å være journalist, har hun skrevet flere romaner for både ungdom og voksne. Språket flyter lett, og jeg falt også for de mange gode språkbildene hun skaper i boka. Mange av dem kommer i scenene hvor Mayas Alzheimer er tema. Som i denne hvor Maya ikke forstår hvor hun er:
Jeg snakket forsiktig til henne, holdt stemmen lav og myk: - Maya, hvor skal du? Er det ikke litt sent for en tur på stranda nå? Et uforstående blikk, skrekkslagne rykninger over ansiktet. Tunga arbeidet langsomt, strevde med å lage ord. Jeg ventet, selv om armene mine skrek etter å dra henne inn på trygg grunn, rive henne vekk fra stupet hun stod og balanserte på kanten av. Til slutt fant hun navnet mitt. Skyggene løftet vingene og det svarte i øynene rant unna, trakk seg tilbake i en lang bølge og ga henne fotfeste igjen. - Kat, sa hun. Stemmen var svak, ordene utydelige. - Hva gjør du her?
Jeg vil anbefale denne boken for alle som har lyst til å lese en hjertevarmende historie om forsoning, om å bryte opp, for så å finne tilbake til seg selv ved hjelp av gamle venners omsorg og lojale kjærlighet.
 |
| Anne Ch. Østby (bilde fra Font forlag) |
Forlag: FONT
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 282
Takk til Font forlag for leseeksemplar.
Kilder:
