Stjerner over, mørke under av Ingebjørg Berg Holm

ANNERLEDES DEBUTANTKRIM

Jeg ble oppmerksom på Ingebjørg Berg Holms bok da jeg sammen med en venninne besøkte Krimfestivalen i Oslo i fjor. Stjerner over, mørke under var da én av fem bøker som var nominert til Rivertonprisen. Fordi boken skilte seg litt ut med at historien var lagt til slutten av 1800-tallet, bestemte jeg meg for å lese den. Det skulle gå litt tid, men i november ble den valgt til periodens bok i lesesirkelen.

Vi er på Østlandet, nærmere bestemt Hurumlandet, året er 1875. En mann blir funnet drept, omsorgsfullt plassert under et tre i skogen. Bakhodet er knust, klærne gjennomtrukket av blod. Lensmann Thomas Tinnvik som aldri helt har taklet synet av blod, kjemper mot kvalmen. Den døde viser seg å være Lars Holte, sønn på gården Holte og, som etter hva familien vet, dro til Canada for ti år siden.

Thomas Tinnviks undersøkelser tegner et stadig tydeligere bilde av den drepte som en damenes venn, glad i det sterke og en egen evne til å havne i bråk. Men flere spørsmål forblir lenge ubesvarte: Hvorfor vendte Lars Holte tilbake fra Canada? Hvilket motiv ligger bak drapet på ham? Og ikke minst, hvem drepte ham før han rakk å gi seg til kjenne for familien?

Gården Holte drives av broren til Lars, Ole Holte. Ole bærer på en stor sorg. Kona døde i barsel, og sønnen som hun fødte er ikke som han skal. Etter den tids folketro hviskes det om at Oles sønn, Jørgen, er en bytting. Ole, som ikke tror på den slags, skal ha nektet å ta de foranstaltninger som kreves for beskytte barnet sitt mot mørkere makter, og dermed skal et troll ha kommet seg inn på guttens rom, stjålet ham og erstattet ham med et trollbarn. Lensmann Tinnvik som har studert og ser seg som en opplyst mann, avfeier denne teorien som tøv.

På gården bor også Ragnhild, kona til Lars, og barna de hadde sammen. Ragnhild har ikke hørt fra Lars på mange år, og antok at at han var død. Hun kan heller ikke kaste lys over det faktum at mannen hennes plutselig har dukket død opp i nærheten av gården hvor han vokste opp.

Det er som nevnt i innledningen en annerledes krim Ingebjørg Berg Holm har skrevet. Den er fri for seriemordere, utspekulerte drapsmetoder og cliffhangers ventende rundt hver eneste sving. Og det var mye jeg likte av det jeg leste, både språk, refleksjoner og formuleringer, men noe gjør at jeg ikke blir heftig begeistret. Jeg tror det har noe med at jeg ikke føler at jeg kommer ordentlig i dybden på karakterene. Selv lensmann Tinnvik fremstår for meg som noe utilnærmelig, til tross for at mye av handlingen blir fortalt i brevs form fra ham til hans bror. Denne avstanden kan selvfølgelig være et bevisst valg fra forfatteren sin side, i og med at handlingen er lagt til en tid hvor dannelse og etikette gjorde folk mer tilbakeholdne. Men siden jeg har en forkjærlighet for historier hvor jeg blir følelsesmessig engasjert karakterene, uteblir den helt store kjemien denne gangen. Jeg føler også at man ikke kommer helt inn i 1875-universet.

En vel gjennomført debut er dette uansett, det skal sies at jeg plukket boken villig opp hver gang jeg hadde tid til å lese. Det skal bli spennende å følge Ingebjørg Berg Holms forfatterskap videre!

Bokbloggeir har skrevet om boka. Det har også Artemisia og Tine. 

Kilder:
Boken kjøpt gjennom Bokklubben

Morden på Mangle Street og The Curse of the House of Foskett av M. R. C. Kasasian

Sjarmerende detektivduo i fengende engelsk krim!

Godt nyttår! Så var jeg tilbake, etter en drøy måned i uplanlagt taushet. Bursdagsfeiring, julefeiring, og tentamensretting med påfølgende forkjølelse, har gjort at fokus har vært helt andre steder enn i bøkenes verden en stund. Derfor har det blitt lite lesing, men til gjengjeld har jeg lyttet til flere lydbøker gjennom en lang rekke burdags- og juleforberedelser.

Én av fordelene med å delta på Maris "En smakebit på søndag", er at man kan komme over noen skikkelige godbiter. Som jeg gjorde med M. R. C. Kasasians serie om The Gower Street Detective, hvor detektiven Sidney Grice og hans unge myndlig, March Middelton, har hovedrollene.

Den velstående Sidney Grice nyter anseelse som Londons mest berømte personlige (han er selv veldig opptatt av nettopp denne tituleringen) detektiv. Og når jeg bruker ordet sjarmerende i overskriften her, så er det ikke med tanke på Sidney Grice som person. Tvert imot så fremstår mannen som det stikk motsatte. Han er en heller usympatisk og snobbete fyr, som har store mangler når det kommer til medfølelse og omtanke for andre. Han tråkker stort sett skikkelig i salaten, og har klart uttalte fordommer mot både fattige og tjenestefolk. Når det er sagt, så har Sidney Grice en skarp iakttagelsesevne, samt en Poirotsk evne til å trekke riktige slutninger. Det er en grunn til at mannen er berømt!

Sidney Grices myndling, March Middelton, er en intelligent og svært oppegående ung dame. Da faren dør og hun blir igjen alene, må March som enslig kvinne flytte til London for å bo hos Sidney Grice, en gammel venn av faren. March som har vært med sin far som var praktiserende lege til eksotiske steder som India og Afghanistan, har allerede sett sitt av død og elendighet når hun begir seg ut på jakten etter utspekulerte mordere, sammen med sin formynder. Hun lar seg jevnlig sjokkere over Sidney Grices komplette mangel på takt og tone, og de to havner ofte i tottene på hverandre på grunn av dette. I samspillet mellom dem, blir March etter hvert den som prøver å glatte over når Sidney Grices komplette mangel på sosial kompetanse blir altfor åpenbar.

I den første boken, Morden på Mangle Street (svensk lydbokutgave), blir Sidney Grice bedt om å bevise en manns uskyld. En ung kvinne har blitt brutalt myrdet i sitt eget hjem, og ektemannen blir arrestert og tiltalt for drapet. Men den unge kvinnens mor er helt sikker på at svigersønnen er uskyldig, og ansetter Sidney Grice for å finne bevis for dette. Jo, mer som avdekkes, jo sikrere blir Grice på at mannen faktisk er skyldig. March derimot, er av en helt annen oppfatning.

I bok nummer to, The Curse of the House of Foskett, er Sidney Grices ry som Londons beste personlige detektiv i fare, etter noe som skjedde i forrige bok. Han er svært nedfor, bruker mesteparten av dagene på å sture, og gidder ikke en gang å sette inn glassøyet sitt. Situasjonen bli ikke bedre da Grices neste klient faller død om av forgiftning på gulvet i arbeidsrommet hans. Mannen var medlem av det såkalte Final Death Society, og fryktet at noen av de andre i gruppen ville drepe ham. Og det viser seg jo ganske fort at han hadde rett. Denne gangen jakter ikke March og Grice bare på en morder, men også på muligheten til å gjenopprette Sidney Grices god navn og rykte.

Settingen i Kasasians detektiveserie er lagt til Victoriatidens London. Det er et univers rikt på både miljø og karakterer. Forfatteren gjør en glimrende jobb med å formidle byens atmosfære og livet der, slik det må ha fortonet seg den gang. Det er så du formelig kan kjenne stanken fra rennesteinen og høre klakkingen av hestesko mot brosteinene. Man kan også ane skyggen av en kommende Jack the Ripper i de mørke, tåkelagte gatene hvor lovløsheten råder. Og at man kunne komme til å støte på Sherlock Holmes rundt neste gatehjørne, synes heller ikke usannsynlig. Holmes "far", forfatteren Arthur Conan Doyle, dukker faktisk opp i en liten gjesterolle i én av bøkene.

Disse bøkene kan jeg på det varmeste anbefale til alle som liker god, gammeldags engelsk krim. Det er ingen "frøkenkrim" det er snakk om her, for den som måtte frykte det. Det finnes en del gotiske elementer i handlingen, spesielt i bok to, og det bys på grusomme drapsmetoder som kan få Jack the Ripper til å blekne i forhold. Dessverre er ikke bøkene oversatt til norsk.

       Morden på Mangle Street              The Curse of the House of Foskett
         Forlag: Lind og Co                               Forlag: W. F. Howes
         Utgivelsesår: 2016                                Utgivelsesår: 2014
        Spilletid: 9 timer, 9 minutter               Spilletid: 12 timer, 28 minutter


Kilder:
Lydbøkene på Storytel
Intervju med forfatteren

Du er så lys av Tore Renberg og Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm

ET ALDRI SÅ LITE SAMLEINNLEGG ...
To nye forfattere for meg dette. Tore Renbergs bøker er selvfølgelig kjente, men har aldri kommet så langt at jeg har fått lest. Nicolai Houm var et totalt ubeskrevet blad. Begge har de skrevet bøker som gjør inntrykk. 

Renbergs siste roman skal visstnok være ganske annerledes enn tidligere utgivelser. Blant annet er det første gang han skriver på nynorsk, uten at noen skal la seg avskrekke av den grunn. Du er så lys var for meg en skikkelig "rysare", den er så spennende at målform blir uvesentlig.

Veldig kort om handlingsgangen: Jørgen og Vibeke lever i lykkelig sameksistens, sammen med sine to sønner Eyolf og Vidar. Vibeke er et skikkelig rivjern av en dame, som benytter enhver anledning til å få sagt hva hun mener, blant annet gjennom å skrive innlegg i lokalavisa. Hun er rektor ved skolen i bygda, og ellers alltid på plass på dugnader og liknende arrangementer. Jørgen er hakket roligere. Han er miljøterapeut og jobber i et bokollektiv for gutter, svoren West Ham-tilhenger og veldig stolt av kona si.

På senvinteren får Jørgen og Vibeke nye naboer, en liten familie på tre. Mannen i familien tar raskt kontakt, kona og sønnen holder seg mer i bakgrunnen. Steinar er en fyr som tar mye plass, han skinner sterkt i samspillet med andre. Jørgens eldste sønn kaller ham et stjerneskudd. Men etter først å ha blitt blendet av den nye naboen som alle andre, hender ting som får Jørgen til å undre seg. Etter hvert føler han seg stadig mer sikker: Det er noe som ikke stemmer med Steinar.

Og det er dette spenningen knytter seg til. Hva er det egentlig med Steinar? Når de mange frampekene i teksten også avslører at noe forferdelig kommer til å skje, skrus interessen opp ytterligere.

Han heitte Steinar og blei naboen vår 13. mars 2014. Først var det ei glede, det kjende vi alle, som om ein god og forbløffande varme hadde slått rot like ved huset vårt, så gjekk det over i ei bølgande uro, før det falda seg ut i ein forbanna katastrofe. (s. 9)

Tore Renberg gjør en svært god jobb med skape troverdige karakterer i denne boka. Jeg får blant annet veldig sansen for et par av bipersonene. Jørgens svigerfar, tannlegen, som er litt av en luring og sammenligner folk med forskjellige dyrearter. Så er det Jørgens pappa som nærer en sterk skepsis til alt nytt, og helst leser gamle bøker av forfattere som Hamsun og Vesaas. Jeg ser de for meg når jeg leser, og humrer for meg selv.

Du er så lys handler om alt det som kan foregå i et menneske uten at vi ser det. Den er lettlest og spennende - Anbefales!

Forlag: Oktober
Ugivelsesår: 2016
Sideantall: 268

Leseeksemplaret har jeg fått fra Oktober forlag.

Kilder: 
Leseeksemplar fra forlaget
Brenner og bøkene

Flere har lest Du er så lys: Tine, BokBloggBerit, Bjørnebok, Beathe, Tones bokmerke, Artemisia, Rose-Marie, Moshonista og Silje

En kvinne ligger hjelpeløs i lyngen i norsk fjellheim, omgitt av tett skodde. Frosten er i ferd med å ta livet av henne. Slik innledes Nicolai Houms roman, Jane Ashlands gradvise forsvinning.  Dramatikk nok til å vekke interessen hos leseren, men det som trekker meg enda mer inn, er tankene kvinnen gjør seg mens hun ligger der.

Det gjelder å låse fingrene i en dramatisk positur mens man ennå er ved bevissthet. Å herregud, det ser ut som hun grep etter noe i dødsstunden! Og så vender redningsmannskapet seg bort i avsky mens noen bryter ned den teatralske armen slik at liket kan tres inn i en stoffpose surret til en slags båre eller slede som kan slepes ned fra fjellet.                                   Hva skal hun i så fall late som hun strekker seg etter? 

Merkelige tanker å ha når livet kan være i ferd med å ebbe ut, slår det meg da jeg leser det. Som om døden ikke er av noen betydning for denne kvinnen. Og jeg lurer på hvorfor.

Kvinnen i lyngen er den amerikanske forfatteren Jane Ashland, etterkommer av norske utvandrere til Amerika. Hun er i Norge for å møte slektninger, tilsynelatende, men tilbakeblikk avdekker at det er mer til denne reisen. Man aner konturene av en tragedie i Janes fortid, en stor sorg som har etterlatt et endeløst sort hull av tomhet.

Det alt det jeg aner, men ikke helt vet rekkevidden av som driver meg fremover i denne boken, akkurat som i Tore Renbergs Du er så lys. Frampeket i innledningen vekker nysgjerrigheten min umiddelbart. Jane Ashlands til tider irrasjonelle oppførsel, samt vekslingen mellom nåtid og fortid holder på den. Og så er man jo bare nødt til å vite hvordan det går med Jane til slutt. Vil hun overleve? Anbefales også!

Forlag: Tiden
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 175

Kilder:
Boken lånt på biblioteket

Artemisia har lest boken. Det har også Beathe.