søndag 14. februar 2016

En halv gul sol - Chimamanda Ngozi Adichie


Kjærlighet, krig og sult 


En halv gul sol var forrige periodes bok i lesesirkelen. Før jeg begynte på den, var mitt kjennskap til litteratur med en afrikansk setting minimal. Det eneste jeg kunne komme på å ha lest i farten var Alexander McCall Smiths serie om Precious Ramotzwe i Damenes detektivbyrå Nr 1. Så det var på høy tid at jeg stiftet et nærmere bekjentskap med afrikansk litteratur. Og et interessant bekjentskap skulle det vise seg å være.

Vi er tilbake til 60-tallets Nigeria. Det historiske bakteppe for Adichies bok er tiden før og under den nigerianske borgerkrigen, kalt Biafrakrigen. Bokens tittel er også en referanse til dette, da en halv gul sol var å finne på Biafras nasjonalflagg. Tvillingene Olanna og Kainene kommer fra en privilegert igbofamilie. Søstrene er svært forskjellige, både av utseende og væremåte. Olanna er den vakre, hun er åpen og imøtekommende der Kainene er innesluttet og hard. De to søstrene velger svært forskjellige veier i livet. Kainene vil gjerne satse på en egen karrière, imens Olanna velger å vie sin tid til mannen hun elsker, den politisk bevisste universitetslektoren Odenigbo.

Det er et frodig persongalleri i denne romanen, men synsvinkelen ligger hovedsakelig hos Olanna, Odenigbos unge boy Ugwu, og Richard, engelskmannen som er Kainenes elsker. Da jeg var ferdig med boken, gikk det opp for meg at ingenting fortelles fra Kainenes perspektiv. Om det er et bevisst grep fra forfatteren vet jeg ikke, men det at man ikke får innsyn i Kainenes tanker er i alle fall med på å forsterke det mystiske og innesluttede ved denne karakteren. Selv fant jeg størst glede i å følge fortellerstemmen til boyen Ugwu. Siden både Olanna og Richard er preget av det vestlige, blir Ugwus betraktninger mer interessante fordi den gir et enda bedre bilde av nigeriansk kultur.
Herren var litt gal, han hadde bodd for mange år i utlandet og lest for mange bøker, han snakket høyt med seg selv og svarte ikke alltid når man hilste på ham, og hadde for mye hår. Ugwus tante sa dette med dempet stemme mens de gikk bortover stien. "Men han er et godt menneske," la hun til. "Og så lenge du gjør en god jobb, vil du spise godt. Du vil til og med spise kjøtt hver dag." Hun stoppet for å spytte; spyttstrålen for ut med et svupp og landet på gresset.  
Ugwu trodde ikke at noen, ikke engang denne herren han skulle arbeide for, spiste kjøtt hver dag. Men han motsa henne ikke, for han var sprekkeferdig av forventning og hadde det altfor travelt med å forestille seg sitt nye liv borte fra landsbyen.    s. 11
Handlingen hopper en del frem og tilbake i tid, noe som kunne være forvirrende. Ved et par anledninger måtte jeg bla tilbake i boka for å se om det var noe jeg ikke hadde fått med meg, men så kom oppklaringen lenger ut i historien. Og det er en sterk historie som utspiller seg, og den omfatter et vidt spenn av kjærlighet og svik, krig, sorg og sult. Spesielt vondt er det å lese om sulten som tapper befolkningen sakte, men sikkert for liv, og flyangrepene som også rammer sivile mål.

For meg ble boken en innføring til historien om opprettelsen av staten Biafra, jeg måtte lese meg opp på om dette på nettet underveis. Biafra var en selvstendig republikk fra 1967 - 1970, da den igjen ble innlemmet i Nigeria. Hundretusener av mennesker døde i løpet av konflikten, mange på grunn av sult som følge av Nigerias totale blokade av alle matforsyninger til landet. Første gang navnet Biafra dukket opp i teksten førte til en aha-opplevelse for min del. Som barn/ung på 80-tallet hørte jeg ofte voksne referere til sultrammede barn på TV-bildene fra Afrika, som "biafrabarn". På SNL's nettsider finner jeg at denne referansen har sammenheng med at Biafra-krigen ble den første TV-overførte konflikten, og dermed kjent for store deler av den norske befolkningen. Nødhjelp til Biafra engasjerte den gang hele det norske folk, mye takket være Erik Byes fjernsynsreportasjer og innsatsen fra generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Elias Berge.

Kilder:
En halv gul sol - Pocketutgave, Gyldendal 2007
Dagbladet
Store norske leksikon

Andre om boken:
Pias kulturkrok
Rose- Marie

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar