mandag 7. mars 2016

Det vokser et tre i Mostamägg - Britt Karin Larsen

Lavmælt og vakkert

Jeg har lenge hatt lyst til å lese Britt Karin Larsens triologi om taterne, men så ble det altså serien hennes om folket på Finnskogen jeg gikk i gang med først. Et nytt bekjentskap som jeg definitivt har tenkt å følge opp videre.


I Mostamägg bor den utstøtte Taneli. Det sies at bjørnejegeren har drap på samvittigheten, og dermed ønsker ingen å krysse hans sti. En ung kvinne med et uekte barn søker allikevel tilflukt hos ham, for å slippe unna øvrighetens fordømmelse. Kvinnen fremstår som navnløs da vi blir kjent med henne, men hun tar etter hvert navnet Lina. Sammen prøver de to utstøtte å bygge en fremtid sammen. Et symbol på fremtidshåpet er treet som må være det det refereres til i bokens tittel. Lønnetreet som Taneli i nattens mørke graver opp ved storgården Lauvåsen og planter i Mostamägg for å glede Lina.

Lina er bare én av flere fortellerstemmer vi følger i denne boken. De forskjellige fortellerne har én eller annen tilknytning til hverandre.Vi blir blant annet kjent med Valkola-Kaisa. En klok kone som har et inngående kjennskap til plantenes helbredende og stimulerende egenskaper. Samtidig er hun gudfryktig, hun er "fast i troen på den Herre Jomala". En gang hadde Kaisa selv familie, men ektemannens drikking endte i tragedie, så nå går hun rundt og hjelper andre. Så er det gjestgiverens sjenerte datter, Lisa. Hun som har brutt med sin tilblivende ektemann, fordi kjærligheten til den unge presten som har flyttet til bygda er så mye sterkere. Problemet er bare at presten allerede er en gift mann.

Boken har et mangfoldig persongalleri. Vi følger flere av de varmblodige kvinnene av finnefolket. Det går gjetord om skjønnheten hos disse kvinnene, og selv gjestgiverens datter, Lisa, skal ha finneblod i seg, etter moren. Mange av kvinnene sliter med drikkefeldige og utro menn. Vi er i de dype skogene mellom Hedmark og Värmland, på grensen mellom Sverige og Norge, eller Nörrje,som skogfinnene kaller det. Fordommene er mange blant bygdefolket når det kommer til skogfolket, som er en minoritet i området. De blir sett på som hedninger, og hånes for så vel språk som at de lukter røyk fra ovnen i røykstua. Mange skogfinner drømmer om Amerika, det forjettede land, der alle har like muligheter. For der fordommene rår, skal det godt gjøres å endre fremtidskursen. Som for finnebarna som leser til konfirmasjon:
For de fleste av dem blir det bare å sitte der, uten å bli hørt, samme hvor godt de har prøvd å forberede seg, for presten har ikke tid til å stille spørsmål til dem alle, og først og fremst er det bygdeungene som får lov å svare riktig på prestens spørsmål. For finneungene, som kommer bare av plikt, hva kan man vel vente at de skal kunne drive det til her i verden? (Side 335/361 på Storytel, Ebok-utgaven)
Naturen og skogfolkets samspill med den, har hele veien en viktig rolle i historiene. Lina tenker at det er naturen en kan stole på, ikke menneskene. For henne har den gitt mat og ly, imens menneskene har støtt henne bort.
Leppene beveger seg, hun ber til den Herre Jomala, til trærne, til steinene, de som aldri har gjort henne noe vondt, men ønsket henne velkommen overalt, alltid. Hun kjenner mennesker som har snudd på slike veier, som aldri gikk helt fram til det som ga dem angst, men hun vet hun må fram, og vil ikke den myke mosen og glitteret i lauvet gjøre alt for å lindre smerten hennes, kanskje? Mennesket, det kan ingen stole på, men har mosen langs en sti noen gang sviktet? (Side 349/361 på Storytel, Ebok-utgaven)
Språket er poetisk og maner til ettertanke, man finner en ro i denne boken. Det er som å vende tilbake til røttene, de røttene skogfinnene helt klart er så mye nærmere en de som håner dem og holder dem på avstand. Skogfolket er et varmblodig og gjestmildt folk. Larsens fortellinger om dem er både hjertevarmende og grusomme, og begge deler virker like naturlig. For det er også slik naturen er - den både gir og tar.

Det vokser et tre i Mostamägg er første bok i serien om Finnskogfolket.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016 (Storytel) - Første gang 2013
Spilletid: 4 t 45 m


Kilder:
Lese- og lytteutgaven på Storytel.
Cappelen Damm

Flere om boken:
NRK kultur
KNIRK
Tones bokmerke
Anitas blogg

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar