søndag 11. september 2016

En enda større ensomhet - Odd Klippenvåg

NORSK FORFATTER SOM FORTJENER MYE STØRRE OPPMERKSOMHET!

Det er helt merkelig hvordan en forfatter med såpass lang fartstid som Odd Klippenvåg har gått så totalt under min leseradar! Helt tilfeldig kom jeg til å lese om ham i en rosende omtale ført i pennen av Odd Karsten Krogh som blogger for Cappelen Damm. Når jeg leste meg opp på forfatteren, viser han seg å være en av disse som har en svært trofast leserskare, men som får lite spalteplass på kultursidene i riksmediene.


Og nå lurer jeg på hvorfor det er sånn? For etter å ha lest Odd Klippenvågs siste novellesamling "En enda større ensomhet" må jeg si jeg føler meg rett og slett litt frelst. Jeg prøver ikke å ta av i innleggene jeg skriver her, hverken den ene eller den andre veien, men denne gangen kjenner jeg at det kan bli vanskelig å la være. For dette er virkelig bra. Dette er litteratur som berører, som smyger seg innunder huden, som blir hos deg lenge etter at du er ferdig med å lese.

Novellene i  "En enda større ensomhet" er varierende i innhold og lengde. Noen fester seg også sterkere på minnet enn andre. Den første novellen Hestene er én av de lengste, og handler om Gry. Hun må reise til brorens gård for å ta vare på dyrene hans for en periode. Viggo har hatt en arbeidsulykke og ligger på sykehuset. Imens hun gjør seg kjent i brorens hus, innser Gry at hun vet svært lite om ham.

I Røde roser og champagne tar feiringen av en bryllupsdag en svært overraskende vending. I utgangspunktet virker paret som et hvilket som helst gjennomsnittlig ektepar. Først når novellen nærmer seg slutten, begynner leseren å ane ugler i mosen. Det viser seg at den ene skjuler noe for den andre... Slutten på denne så jeg ikke komme.

Jeg har tenkt mye på Lorents, hovedpersonen i novellen som deler navn med tittelen, En enda større ensomhet, i ettertid. Lorents er gammel og har sviktende helse, han bor alene i leiligheten han tidligere delte med sin kone Else. Else døde fra ham for åtte år siden, sønnen Tore bor i Sverige og kommer sjelden på besøk, så Lorents er mye alene. Bortsett fra de ukentlige besøkene fra kvinnene i den kommunale hjemmetjenesten, er det bare søsteren Marie han har kontakt med. Lorents er ensom. Savnet etter Else er sterkt, savnet etter venner og andre nære som er borte likeså. Stadige nye ansikter som dukker opp fra hjemmetjenesten gir ingen rom for å skape nye relasjoner. Han føler seg fremmedgjort, i blokka hvor han bor er ingen av de kjente naboene igjen, det vises ikke lenger jenteturn på TV, på nyhetene er det bare krig og elendighet. Hva er det da som stopper en fra å gi opp?

Nest siste novelle Fargen rosa er finurlig lagt opp slik at man følger nesten hele livsløpet til en kvinne. Gjennom hva kvinnen liker og ikke liker får man et godt innblikk i hvem hun er. Og det er først nå når jeg nå skriver om den, at det går opp for meg at kvinnen forblir navnløs gjennom hele novellen.

Skogen, tett og mørk er den siste i samlingen, og vekker en uro i meg som leser. Mellom linjene leser man at hovedperson må ha begått en forbrytelse, og etter all sannsynlighet har sittet i fengsel. Etter hvert begynner jeg å ane hva forbrytelsen hans har gått ut på, en urovekkende anelse.

Relasjoner mennesker imellom står i fokus i disse novellene, hva vi deler med hverandre og hva vi velger å holde for oss selv. Du kommer nært inn på personene du møter, de er beskrevet med en slik ærlighet, og det er lett å kjenne seg igjen i mange av dem.
I boka "On Writing - A Memoir of the Craft" skriver Stephen King følgende: When the reader hears strong echoes of his or her own life and beliefs, he or she is apt to become more invested in the story (s. 160). Det føler jeg er en dekkende beskrivelse av den leseopplevelsen jeg har hatt med Odd Klippenvågs noveller. Nå gleder jeg meg til å gå i gang med "Ada" - Romanen som Klippenvåg fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for i 2014. Til dere andre sier jeg bare: LES, LES!

Du kan lese mer om Odd Klippenvåg HER og HER.


Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 136

Rose-Marie har lest og blogget om to av Odd Klippenvågs romaner: Et personlig anliggende og Ada.

Takk til Cappelen Damm for leseeksemplar. (Jeg tok selv kontakt med forlaget og ba om ett).

Kilder:
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Odd Karsten Krogh


8 kommentarer:

  1. Takk for tips. Denne ble jeg fristet til å lese.:) Jeg har heller ikke lest noe av Klippenvåg før, men hvordan skal man rekke alt?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er jo så mye man vil lese! Ser jeg har glemt å legge inn lengde på samlingen, den er nemlig ikke lang, bare 136 sider. Og det som er så fint med noveller er at man kan lese én og én :)

      Slett
    2. Ja, alt for mye. Må være selektiv. Noveller er fint. Jeg skal starte på den siste til Gunhild Øyehaug innimellom nå, og etter det kan jeg se om jeg får tak i Klippenvågs.

      Slett
  2. Takk for dytten, jeg har lenge gått og TENKT at jeg skal lese bøkene hans. - Det er åpenbart verdt det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er absolutt verdt det, tekstene er fortsatt i tankene mine. De sier mye om det å være menneske, på godt og vondt. :)

      Slett
  3. Må si jeg liker tittelen på boka:) Men er ikke så veldig glad i noveller. Leser det en gang i blant, helst av favorittforfattere. Foretrekker "hele" bøker. Ser du leser On Writing av Stephen King for tiden. Den er god:) Håper du liker den:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte heller ikke å lese noveller tidligere, det er først de senere årene jeg har begynt å like det. :) Er veldig glad i novellene til Alice Munro, og likte også godt Ingvild Rishøis "Vinternoveller". Og nå Odd Klippenvågs.

      Jeg elsker "On Writing"! Det er andre gang jeg leser den - Den er skrevet med så mye humor og klokskap om det å være forfatter. :)

      Slett
    2. Ja, noveller er vel kanskje noe man må venne seg til. Har lest noen jeg har fått fra forlag, ellers vil jeg helst lese noveller av forfattere jeg liker godt hvis jeg skal lese noveller. Men har ikke fått helt dilla ennå, men kanskje det er noe man liker med tiden? Noe som vokser seg til.

      Ja, On writing er morsom og har mye visdom i seg. Liker spesielt godt når han viser eksempler på hvordan man bygger opp setninger. Det er ikke så enkelt som det ser ut som, men med hans eksempler får han det til å virke så lett. Er bare glad jeg ikke er forfatter selv for jeg eier ingen fantasi. Så jeg får være leser istedet;)

      Slett