torsdag 1. desember 2016

Du er så lys av Tore Renberg og Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm

ET ALDRI SÅ LITE SAMLEINNLEGG ...
To nye forfattere for meg dette. Tore Renbergs bøker er selvfølgelig kjente, men har aldri kommet så langt at jeg har fått lest. Nicolai Houm var et totalt ubeskrevet blad. Begge har de skrevet bøker som gjør inntrykk. 


Renbergs siste roman skal visstnok være ganske annerledes enn tidligere utgivelser. Blant annet er det første gang han skriver på nynorsk, uten at noen skal la seg avskrekke av den grunn. Du er så lys var for meg en skikkelig "rysare", den er så spennende at målform blir uvesentlig.

Veldig kort om handlingsgangen: Jørgen og Vibeke lever i lykkelig sameksistens, sammen med sine to sønner Eyolf og Vidar. Vibeke er et skikkelig rivjern av en dame, som benytter enhver anledning til å få sagt hva hun mener, blant annet gjennom å skrive innlegg i lokalavisa. Hun er rektor ved skolen i bygda, og ellers alltid på plass på dugnader og liknende arrangementer. Jørgen er hakket roligere. Han er miljøterapeut og jobber i et bokollektiv for gutter, svoren West Ham-tilhenger og veldig stolt av kona si.

På senvinteren får Jørgen og Vibeke nye naboer, en liten familie på tre. Mannen i familien tar raskt kontakt, kona og sønnen holder seg mer i bakgrunnen. Steinar er en fyr som tar mye plass, han skinner sterkt i samspillet med andre. Jørgens eldste sønn kaller ham et stjerneskudd. Men etter først å ha blitt blendet av den nye naboen som alle andre, hender ting som får Jørgen til å undre seg. Etter hvert føler han seg stadig mer sikker: Det er noe som ikke stemmer med Steinar.

Og det er dette spenningen knytter seg til. Hva er det egentlig med Steinar? Når de mange frampekene i teksten også avslører at noe forferdelig kommer til å skje, skrus interessen opp ytterligere.
Han heitte Steinar og blei naboen vår 13. mars 2014. Først var det ei glede, det kjende vi alle, som om ein god og forbløffande varme hadde slått rot like ved huset vårt, så gjekk det over i ei bølgande uro, før det falda seg ut i ein forbanna katastrofe. (s. 9)
Tore Renberg gjør en svært god jobb med skape troverdige karakterer i denne boka. Jeg får blant annet veldig sansen for et par av bipersonene. Jørgens svigerfar, tannlegen, som er litt av en luring og sammenligner folk med forskjellige dyrearter. Så er det Jørgens pappa som nærer en sterk skepsis til alt nytt, og helst leser gamle bøker av forfattere som Hamsun og Vesaas. Jeg ser de for meg når jeg leser, og humrer for meg selv.

Du er så lys handler om alt det som kan foregå i et menneske uten at vi ser det. Den er lettlest og spennende - Anbefales!

Forlag: Oktober
Ugivelsesår: 2016
Sideantall: 268


Leseeksemplaret har jeg fått fra Oktober forlag.


Kilder: 
Leseeksemplar fra forlaget
Brenner og bøkene


Flere har lest Du er så lys: TineBokBloggBeritBjørnebokBeatheTones bokmerkeArtemisiaRose-MarieMoshonista og Silje



En kvinne ligger hjelpeløs i lyngen i norsk fjellheim, omgitt av tett skodde. Frosten er i ferd med å ta livet av henne. Slik innledes Nicolai Houms roman, Jane Ashlands gradvise forsvinning.  Dramatikk nok til å vekke interessen hos leseren, men det som trekker meg enda mer inn, er tankene kvinnen gjør seg mens hun ligger der.
Det gjelder å låse fingrene i en dramatisk positur mens man ennå er ved bevissthet. Å herregud, det ser ut som hun grep etter noe i dødsstunden! Og så vender redningsmannskapet seg bort i avsky mens noen bryter ned den teatralske armen slik at liket kan tres inn i en stoffpose surret til en slags båre eller slede som kan slepes ned fra fjellet.                                   Hva skal hun i så fall late som hun strekker seg etter? 
Merkelige tanker å ha når livet kan være i ferd med å ebbe ut, slår det meg da jeg leser det. Som om døden ikke er av noen betydning for denne kvinnen. Og jeg lurer på hvorfor.

Kvinnen i lyngen er den amerikanske forfatteren Jane Ashland, etterkommer av norske utvandrere til Amerika. Hun er i Norge for å møte slektninger, tilsynelatende, men tilbakeblikk avdekker at det er mer til denne reisen. Man aner konturene av en tragedie i Janes fortid, en stor sorg som har etterlatt et endeløst sort hull av tomhet.

Det alt det jeg aner, men ikke helt vet rekkevidden av som driver meg fremover i denne boken, akkurat som i Tore Renbergs Du er så lys. Frampeket i innledningen vekker nysgjerrigheten min umiddelbart. Jane Ashlands til tider irrasjonelle oppførsel, samt vekslingen mellom nåtid og fortid holder på den. Og så er man jo bare nødt til å vite hvordan det går med Jane til slutt. Vil hun overleve? Anbefales også!

Forlag: Tiden
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 175

Kilder:
Boken lånt på biblioteket

Artemisia har lest boken. Det har også Beathe


8 kommentarer:

  1. Jeg hadde heller ikke lest Renberg før denne boken og likte den også godt. Jeg synes den var tankevekkende, den satt en støkk i meg, men samtidig lettlest og spennende ja, så får vi se hvor lenge den sitter i. Houm er en av bøkene jeg vurderer å rekke før fristen til nominasjonene til bokbloggerprisen går ut.

    SvarSlett
  2. Ja, det er så absolutt en tankevekkende bok, og ganske mørk, føler jeg, når man nærmer seg slutten. Houms bok kan absolutt anbefales, den er også en lettlest bok, til tross for alvorlig tema.

    SvarSlett
  3. Å så bra at du også likte disse bøkene. De er jo så bra!
    Enig med deg ang tannlegen og faren fine typer, hehe..
    Takk for link, og god førjulstid til deg.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, de er bra! Bare hyggelig, og god førjulstid til deg også, Anita. :)

      Slett
  4. Jeg har ikke lest denne av Renberg, men leste Mannen som elsket Yngve for mange år siden, og likte den overraskende godt. Har også sett filmen, men boka er bedre:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har jo hørt masse om Renbergs bøker, men jeg har nok ikke vært så god på å lese norske bøker før de siste årene. Denne var i alle fall veldig spennende! :)

      Slett
    2. Da er vi to. Det har gått mest i bøker på engelsk de siste årene og oversettelser, med noen få norske bøker innimellom.

      Slett