A Darker Domain - Val McDermid

COLD CASE SOM BLIR HEIT

Den skotske krimforfatteren Val McDermid er kanskje mest kjent for bøkene om psykologen Tony Hill som jobber i tospann med politietterforsker Carol Jordan. Mange vil muligens også kjenne disse to karakterene gjennom TV-serien Wire in the Blood, som blant annet gikk som påskekrim på TV2 for en del år siden.

Karen Pirie jobber som cold case-etterforsker ved politiet i Fife, Skottland. Da en kvinne kommer til stasjonen hvor Pirie jobber for å melde en person savnet, er dette ingen uvanlig henvendelse til politiet. Det er derimot én detalj som får Karen Pirie og kollegene hennes til å heve på øyenbrynene:

'And how long has this person been missing?'    'Twenty-two and a half years. Since Friday the Fourteenth of December 1984, to be precise.' Her chin came down and truculence clouded her features. 'Is that long enough for you to take it seriously?'        (side 2) 

Sammen med partneren Phil Pharatka blir Karen samtidig involvert i en annen, mer høyprofilert cold case. På midten av 80-tallet ble datteren og barnebarnet til én av Skottlands rikeste menn, Broderick Maclennan Grant, bortført. Kidnapperne krevde en anselig sum penger for at de to skulle bli returnert tilbake til familien. Under overleveringen av løsepengene går det meste galt. Skudd blir avfyrt og Maclennan Grants datter, Catriona, blir drept. Da kidnapperne stikker av med både pengene og Grants seks måneder gamle barnebarn, er tragedien et faktum. Hverken pengene eller gutten har noen gang blitt funnet.

På ferie i Toscana snubler journalisten Bel Richmond helt tilfeldig over en rykende fersk kobling til den 23 år gamle kidnappingssaken. Under sin daglige joggetur tar hun seg inn i en forlatt villa som ligger i nærheten av feriehuset hun leier. Inne i huset finner hun en plakat som som kan knyttes direkte til kidnapperne. Straks hun er tilbake i Skottland tar hun kontakt med den fortsatt mektige Maclennan Grant, som igjen kontakter politiet.

Handlingen i boken veksler mellom nær nåtid og tilbakeblikk til 80-tallet. Gjennom disse avdekkes gradvis det som skjedde med Maclennans barnebarn, og den forsvunne Mick Prentice. Det er mange forskjellige fortellerstemmer å forholde seg til, både i fortid og nåtid, så man må være konsentrert for å nøste med seg de forskjellige trådene som etter hvert bindes sammen. Gjennom historien om den savnede gruvearbeideren Mick Prentice, lar McDermid oss få et svært interessant innblikk i hvordan den britiske gruvestreiken(1984-1985) fortonet seg for de som ble hardest rammet av den; gruvearbeiderne selv og familiene deres.

A Darker Domain er en velskrevet, og til dels intrikat roman. Jeg har lest flere av Val McDermids bøker opp igjennom årene, og har hatt veldig sansen for det hun skriver. Dette er ikke den beste jeg har lest av henne, men den holder i høyeste grad mål. Til tross for mange forskjellige tråder frem og tilbake, så holdes interessen min for den videre handlingen oppe. Ett irritasjonsmoment var det dog underveis; fremstillingen av Piries sjef. Bildet av enhver politisjef som maktsyk drittsekk uten noen form for forsonende trekk, begynner å bli svært forslitt, i alle fall for den som leser mye krim. Jeg slet også litt med å svelge deler av opprullingen av saken på slutten, men i det store og hele var dette absolutt en lese-/lytteverdig bok.

Forlag: W. F. Howes
Ugivelsesår: 2009
Lyttetid: 12 t og 55 m

Kilder:
Lydbok på Storytel
Leseutdrag på Amazon
Radikalportal(gruvestreiken)
http://www.valmcdermid.com/biography/

Olive Kitteridge - Elisabeth Strout

Klokt og gripende

Det er slike ekstraordinære leseopplevelser som denne som minner meg på hvorfor jeg er så glad i å lese. I en verden hvor det føles som om alt fokus er rettet mot at man skal bli den mest perfekte utgaven av seg selv, spesielt utad, har det vært en sann glede å tilbringe noen timer i selskap med mennesker som viser seg å ha like mange feil og mangler som en selv. Og i ettertid innse at du har blitt like, om ikke enda mer, glad i dem nettopp på grunn av deres feilbarlighet.

Olive Kitteridge er skrevet av den amerikanske forfatteren Elisabeth Strout. Boken består av 13 historier med én ting til felles; at Olive Kitteridge er gjennomgangsfigur i dem alle, i større eller mindre grad.

Olive Kitteridge har jobbet som lærer i mange år, men er nå pensjonert. Hun lever sammen med ektemannen Henry, som før han trakk seg tilbake drev byens apotek. Historien er satt til Maine i USA, nærmere bestemt Crosby, som er en fiktiv småby. Olive og Henry har ett barn, sønnen Christopher, og etter hvert som sønnen vokser opp blir forholdet mellom ham og Olive preget av avstand. Sønnens avstandstagende plager henne veldig, hun sliter med å forstå hva den bunner i. For kjærligheten Olive og Henry har til sitt eneste barn er sterk, noe som blant annet symboliseres gjennom huset de bygger til ham.

Olive er en sterk karakter, en svært sammensatt person. Hun fremstår ofte brysk og tverr, men etter hvert som man blir kjent med henne oppdager man at det er så mye mer til denne kvinnen enn det hennes morske ytre skulle tilsi. Ektemannen Henry er en tålmodig sjel, og Olives rake motsetning. Han utviser en beundringsverdig lojalitet overfor sin til tider kontroversielle kone.

Boken er som nevnt bygd opp av 13 forskjellige historier. I noen av dem dukker Olive bare opp på korte gjestevisitter. Det å se bokens hovedperson fra så mange forskjellige synsvinkler, er med på skape et enda mer fullstendig bilde av henne, slik jeg opplever det. Samtidig kjenner jeg at jeg savner Olive, hennes stemme og sterke nærvær, når hun blir skjøvet mer ut i kulissene. Miljøbeskrivelsene i denne boken er fantastiske, de skaper bilde på bilde hos meg. Språket er rikt og godt, historiene mesterlig bygget opp. Flere ganger underveis i lesingen fikk jeg assosiasjoner til Alice Munro og hennes måte å fortelle på. Du finner den samme ærligheten i Strouts historier, evnen til å vise mennesker slik de er, også de mindre flatterende sidene ved deres natur.

En annen assosiasjon som dukket opp da jeg nærmet meg slutten av boken, var til John Williams' Stoner som jeg leste i fjor. Det disse to bøkene har til felles slik jeg ser det, er at de klarer å få frem det gripende i helt vanlige menneskers historier. For det er ingen spektakulære livshistorier det handler om her, vi snakker om helt vanlige liv. Liv fylt av små gleder, store sorger, svik, nederlag, ensomhet, fornektelse, sjalusi, kjærlighet - alt et menneskeliv kan romme. Jeg kjente også på et sterkt vemod etter hvert som Olives historie avdekkes bit for bit. Vemodet over at alt i livet er forgjengelig, alt er midlertidig, inkludert livet selv. Slik blir man påminnet om hvor viktig det er å gripe livet mens det er der, ingen vet hva som venter rundt neste sving.

Jeg nøt å lese denne boken, hvert eneste ord, hver eneste setning. Det er en sånn bok du er lei deg for at du er ferdig med, og misunner de som enda ikke har lest den. Tror kanskje jeg må se HBO-serien som er laget om Olive Kitteridge, den har fått gode kritikker. Også går det jo an å lese boken en gang til.

Forlag: Random House Trade

Utgivelsesår: 2008

Sider: 278

Kilder:
Mitt eget leseeksemplar
http://www.elizabethstrout.com/books/olive-kitteridge/

Noen flere om boken:

Beathes bokhjerte
Betraktninger

Tones bokmerke

Career of Evil - Robert Galbraith

Strike og Robin i trøbbel

Career of Evil er Robert Galbraiths tredje bok i serien om privatdetektiven Cormoran Strike, og assistenten hans Robin Ellacott. Seriens første bok, The Cuckoo's Calling, klatret raskt på bestselgerlistene da det ble kjent at det var Harry Potter - forfatteren, J. K. Rowling, som skjulte seg bak pseudonymet Robert Galbraith.

En pakke blir levert med bud til Cormoran Strikes kontor. Den er adressert til Robin, og har et grufullt innhold; et avkappet ben fra en kvinne. Sammen med benet følger en lapp med sitat fra én av sangtekstene til rockegruppa Blue Öyster Cult. Strike innser at avsenderen er ute etter å hevne seg på ham, og ønsker å ramme ham enda hardere gjennom å trekke Robin inn i spillet. Det er fire mennesker Strike har kommet i kontakt med gjennom årene, enten profesjonelt eller privat, som kan være kapable til å forta seg noe slikt. Én av dem er hans tidligere stefar, Jeff Whittaker. En mann Strike hater intenst fordi han er sikker på at han hadde noe med morens dødsfall å gjøre.

Imens Strike setter i gang jakten på den skyldige, har morderen Robin under oppsikt. Han forfølger henne rundt om i byen når hun utfører diverse spaningsoppdrag, og håper på det rette øyeblikket til sette sine djevelske planer ut i livet:

All he needed now was for The Secretary to take one short walk down a deserted stretch of a road ... but London throbbed and teemed with people all day long and here he was, frustrated and wary, watching her as he hung around the London School of Economics. 

Gjennom hele boken følger vi tre fortellere: Strike, Robin og morderen. Det at man også følger handlingen fra morderens synsvinkel er med på å dra opp spenningsnivået, spesielt med tanke på frykten for at noe skal skje med Robin. For denne gjerningsmannen viser ingen skånsel. Mye av handlingen foregår i Londons gater, hvor både Strike og Robin spaner på de mistenkte i saken, samt at de følger opp oppdrag fra et par klienter. Handlingen strekker seg over tre måneder i 2011 og vi får blant annet med oss at byen feirer det kongelige bryllupet mellom Prins William og Kate Middelton.

Rowling er svært god på å skape miljø, det var noe av det jeg elsket med Harry Potter-bøkene. Jeg synes hun får til mye av det samme i bøkene om Cormoran Strike, man får godt innsyn i britisk kultur, i byen London og hvordan livet der fortoner seg for folk fra alle lag. Noe som også bidrar til å holde på min interesse, er de to hovedpersonene Strike og Robin. Jeg synes de skiller seg ut i mengden av karakterer som finnes i moderne krimlitteratur. Strike med sin militærbakgrunn, det faktum at han har et handikap, og ikke minst hans noe brokete bakgrunn med en far som er kjent rockestjerne(som han ikke har noen kontakt med) og moren som var en såkalt supergroupie. I Robins bakgrunn skjuler det seg også hemmeligheter som vi får vite mer om i denne boken. Hun er en sterk og selvstendig dame med ben nok i nesa til å takle jobben som detektiv. Dynamikken mellom disse to er også med på å skape spenning/konflikt i handlingen.

Når det er sagt så synes jeg at tempoet trekker ned på helhetsinntrykket denne gangen. Handlingen kunne med fordel ha blitt strammet noe inn. Det blir vel mye spaning utenfor bygninger og langs Londons gater etter min smak, og jeg blir utålmodig til tider, får lyst til å bla fremover i boka. Uansett kommer jeg definitivt til å lese neste bok, for jeg er sikker på at det kommer én til. Avslutningen åpner helt klart for en fortsettelse ...

Forlag: Sphere, Little Brown Book Group
Utgivelsesår: 2015

Sider: 487

Kilder: Eget leseeksemplar

NB: Blue Öyster Cult er et faktisk rockeband som jeg ikke hadde hørt om før. Hvert kapittel i Career of Evil innledes med et sitat fra én av gruppens låter. Her er en liten smakebit av musikken deres: