Du er så lys av Tore Renberg og Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm

ET ALDRI SÅ LITE SAMLEINNLEGG ...
To nye forfattere for meg dette. Tore Renbergs bøker er selvfølgelig kjente, men har aldri kommet så langt at jeg har fått lest. Nicolai Houm var et totalt ubeskrevet blad. Begge har de skrevet bøker som gjør inntrykk. 

Renbergs siste roman skal visstnok være ganske annerledes enn tidligere utgivelser. Blant annet er det første gang han skriver på nynorsk, uten at noen skal la seg avskrekke av den grunn. Du er så lys var for meg en skikkelig "rysare", den er så spennende at målform blir uvesentlig.

Veldig kort om handlingsgangen: Jørgen og Vibeke lever i lykkelig sameksistens, sammen med sine to sønner Eyolf og Vidar. Vibeke er et skikkelig rivjern av en dame, som benytter enhver anledning til å få sagt hva hun mener, blant annet gjennom å skrive innlegg i lokalavisa. Hun er rektor ved skolen i bygda, og ellers alltid på plass på dugnader og liknende arrangementer. Jørgen er hakket roligere. Han er miljøterapeut og jobber i et bokollektiv for gutter, svoren West Ham-tilhenger og veldig stolt av kona si.

På senvinteren får Jørgen og Vibeke nye naboer, en liten familie på tre. Mannen i familien tar raskt kontakt, kona og sønnen holder seg mer i bakgrunnen. Steinar er en fyr som tar mye plass, han skinner sterkt i samspillet med andre. Jørgens eldste sønn kaller ham et stjerneskudd. Men etter først å ha blitt blendet av den nye naboen som alle andre, hender ting som får Jørgen til å undre seg. Etter hvert føler han seg stadig mer sikker: Det er noe som ikke stemmer med Steinar.

Og det er dette spenningen knytter seg til. Hva er det egentlig med Steinar? Når de mange frampekene i teksten også avslører at noe forferdelig kommer til å skje, skrus interessen opp ytterligere.

Han heitte Steinar og blei naboen vår 13. mars 2014. Først var det ei glede, det kjende vi alle, som om ein god og forbløffande varme hadde slått rot like ved huset vårt, så gjekk det over i ei bølgande uro, før det falda seg ut i ein forbanna katastrofe. (s. 9)

Tore Renberg gjør en svært god jobb med skape troverdige karakterer i denne boka. Jeg får blant annet veldig sansen for et par av bipersonene. Jørgens svigerfar, tannlegen, som er litt av en luring og sammenligner folk med forskjellige dyrearter. Så er det Jørgens pappa som nærer en sterk skepsis til alt nytt, og helst leser gamle bøker av forfattere som Hamsun og Vesaas. Jeg ser de for meg når jeg leser, og humrer for meg selv.

Du er så lys handler om alt det som kan foregå i et menneske uten at vi ser det. Den er lettlest og spennende - Anbefales!

Forlag: Oktober
Ugivelsesår: 2016
Sideantall: 268

Leseeksemplaret har jeg fått fra Oktober forlag.

Kilder: 
Leseeksemplar fra forlaget
Brenner og bøkene

Flere har lest Du er så lys: Tine, BokBloggBerit, Bjørnebok, Beathe, Tones bokmerke, Artemisia, Rose-Marie, Moshonista og Silje

En kvinne ligger hjelpeløs i lyngen i norsk fjellheim, omgitt av tett skodde. Frosten er i ferd med å ta livet av henne. Slik innledes Nicolai Houms roman, Jane Ashlands gradvise forsvinning.  Dramatikk nok til å vekke interessen hos leseren, men det som trekker meg enda mer inn, er tankene kvinnen gjør seg mens hun ligger der.

Det gjelder å låse fingrene i en dramatisk positur mens man ennå er ved bevissthet. Å herregud, det ser ut som hun grep etter noe i dødsstunden! Og så vender redningsmannskapet seg bort i avsky mens noen bryter ned den teatralske armen slik at liket kan tres inn i en stoffpose surret til en slags båre eller slede som kan slepes ned fra fjellet.                                   Hva skal hun i så fall late som hun strekker seg etter? 

Merkelige tanker å ha når livet kan være i ferd med å ebbe ut, slår det meg da jeg leser det. Som om døden ikke er av noen betydning for denne kvinnen. Og jeg lurer på hvorfor.

Kvinnen i lyngen er den amerikanske forfatteren Jane Ashland, etterkommer av norske utvandrere til Amerika. Hun er i Norge for å møte slektninger, tilsynelatende, men tilbakeblikk avdekker at det er mer til denne reisen. Man aner konturene av en tragedie i Janes fortid, en stor sorg som har etterlatt et endeløst sort hull av tomhet.

Det alt det jeg aner, men ikke helt vet rekkevidden av som driver meg fremover i denne boken, akkurat som i Tore Renbergs Du er så lys. Frampeket i innledningen vekker nysgjerrigheten min umiddelbart. Jane Ashlands til tider irrasjonelle oppførsel, samt vekslingen mellom nåtid og fortid holder på den. Og så er man jo bare nødt til å vite hvordan det går med Jane til slutt. Vil hun overleve? Anbefales også!

Forlag: Tiden
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 175

Kilder:
Boken lånt på biblioteket

Artemisia har lest boken. Det har også Beathe. 

Stjerner over, mørke under - En smakebit på søndag

En smakebit på søndag er et ukentlig innslag på Maris bokblogg Flukten fra virkeligheten, hvor andre bloggere kan dele smakebiter fra det de leser. Det er bare en regel som gjelder: Ingen spoilers!

Smakebiten jeg deler denne uken er fra periodens bok i lesesirkelen jeg er med i. Stjerner over, mørke under ble nominert til Rivertonprisen for 2015, og er debutromanen til forfatteren Ingebjørg Berg Holm. Historien er tidsmessig lagt til 1875, og vi følger lensmann Thomas Tinnvik i jakten på en morder. Jeg har akkurat begynt å lese, så smakebiten er tatt fra side 6.

Kvinnen gikk langsomt etter. Hun gikk ikke inn i stua til de andre, smatt isteden inn på kjøkkenet. Der slo hun opp en kopp lunken kaffe fra kjelen på komfyren og satte seg aleine ved det store kjøkkenbordet. Laget ikke en lyd. Fra stua skrapte det i møbler, noen hostet. Så ble det helt stille. Utenfor vinduet skreik ei kråke, før den flakset ned fra taket og forsvant ut over engene.

Bortenfor engene, et stykke bakenfor tjernet, dypt inne i skogen, lå en død mann under et bjørketre. 

Flere smakebiter finner du hos MARI.

Fortsatt god søndag!

Mortal Memory av Thomas H. Cook - Den beste spenningsromanen jeg har lest på lenge!

Mortal Memory er ingen ny bok, den kom ut første gang i 1993. Det var takket være denne listen: 15 Psychological Thriller Books That Mess with Your Head, som den amerikanske forfatteren Karin Slaughter delte på sin Facebook-side, at jeg oppdaget boka. Jeg fant lydbokutgaven på Storytel, og det er den jeg har lyttet til.

En regntung novemberdag i 1959 kommer William Patrick Farris hjem fra jobb. Vel i hus finner han frem haglen og skyter sin kone Dottie, sønnen Jamie og datteren Laura. Etter å ha vasket Dotties kropp, kledd på henne rene klær og lagt henne på sengen, spiser han en brødskive med skinke og drikker en kopp kaffe. Deretter venter han i to timer før han til slutt setter seg i bilen og kjører vekk. Han blir aldri funnet. Yngstemann i familien Farris, 9 år gamle Steve, som har blitt med en kamerat hjem etter skolen, er den eneste gjenlevende.

Mange år senere blir Steve kontaktet av forfatteren Rebecca Soltero. Hun skriver en bok om menn som har drept familiene sine, deriblant William. Hun ønsker å snakke med Steve om det som skjedde den gangen for mange år siden. Kan noe av det han husker kaste lys over tragedien som rammet familien hans? Steve som er godt etablert med kone og sønn, samt jobben som arkitekt, har gjort det han kan for å kapsle inn minnene om alt det vonde. Betatt av den vakre Rebecca, går han med på en samtale som fort blir til flere. Og ettersom de graver dypere i fortiden, dukker nye urovekkende minner opp og skaper stor ubalanse i Steves velordnede liv.

But now, I think that memory is the consolation prize we get for each days death, the place we go to edit and rewrite our lives, to give ourselves another chance. Perhaps, in the end, that was all any of us ever wanted, just another chance. My father, my mother, Laura, Jamie, all of us locked up together in that house in MacDonald drive. From the street it didn't look like a prison, but I know now that it was one, and that although I didn't hear them at the time, the sound of my childhood were sliding bars and clanging doors.

Mortal Memory er en sjeldent velskreven thriller. Atmosfæren blir stadig mørkere ettersom handlingen skrider fremover, uhyggen kryper innunder huden på deg. Ved et par anledninger gikk det faktisk kaldt nedover ryggen på meg, bokstavelig talt. Og det er ikke de grusomme detaljene fra drapene som gjør mest inntrykk her. Uhyggen ligger i det uforløste som dirrer mellom de forskjellige familiemedlemmene, konflikter som ulmer og bygger seg opp. Og ikke minst; hva får et tilsynelatende velfungerende menneske til å ta livet av sin kone, sine egne barn?

Ingenting føles overflødig i denne boka. Jeg føler ingen trang til å hoppe over sider, eller skynde meg mot en løsning. Alle karakterene fascinerer meg, skiftningene mellom nåtid og fortid er like interessante, og jeg vil vite mer, ha med meg alt. Slutten er gripende, og kanskje noe av det mest tilfredsstillende jeg har lest. Ringen er sluttet.

Thomas H. Cook er en amerikansk forfatter som har gitt ut mange bøker i samme sjanger som denne. I 1996 vant han Edgar prisen for romanen The Chatham School Affair. Han er ikke utgitt på norsk. Hvorfor kan jeg ikke fatte, for om resten av bøkene hans er like bra som denne, så må det da være et stort potensiale i det norske markedet også. ANBEFALES!

Forlag: HighBridge (Recorded Books)
Utgivelsesår: 2012 (først gang 1993)
Lyttetid: 9 timer

Kilder:

Lydbok på Storytel
Tekstutdraget er fra Amazon