Høstferie - Lesetid og skrivetid

Velkommen oktober! Høst på Vikerfjell.

"Høstferie, er det noe vits i da?" Som lærer opplever jeg med jevne mellomrom å få dette spørsmålet. Man har jo akkurat kommet igang med et nytt skoleår etter sommerferien, og så skal man jammen ha ferie igjen. Vel, i min tid som skoleelev ble høstferien kalt "potetferie", og høstens fridager var også opprinnelig til for at flere hender kunne hjelpe til med å få potetene opp av jorda.

Ta en potet! Før i tiden hadde man "potittferie".

Nå er det vel ikke så mange skoleelever som bruker høstferien til å ta opp poteter lenger, men jeg føler at høstferien fortsatt har sin misjon. De første ukene av et skoleår er svært hektiske for både elever og lærere. Rutiner og arbeidsoppgaver skal falle på plass, man skal evt. bli kjent med nye elever/klassekamerater, nasjonale prøver og enkelte kartleggingsprøver skal gjennomføres i løpet av de første ukene osv. Og så kommer høstferien som en liten pust i bakken. Det blir tid til å la ting synke inn, til å områ seg, tenke litt lengre tanker, komme ajour (rette prøvene man ikke rakk før ferien o.l. :)).

Før denne ferien har jeg stått litt ekstra på for å komme meg mest mulig i rute. Jeg har nemlig planer om å bruke mesteparten av ferien min til å lese og skrive. Det har blitt lite av begge deler en lang stund, andre ting har vært viktigere og mer presserende, men nå i høstferien har jeg ryddet plass til det. Jeg skal også ha én uke skrivepermisjon senere i høst, det ser jeg frem til. Når jeg skriver må hodet ha nok rom til å tenke de lange tankene.

Vakre Vikerfjell.

Vi tilbringer høstferien på hytta på Vikerfjell. Der finner jeg roen til både å lese og skrive, og ikke minst gleden over å være omgitt av fantastisk natur. Flere bøker er med i sekken når jeg drar denne gangen. Om jeg får lest alt, vet jeg ikke. Én av bøkene som er med, er Stephen Kings bok om å skrive, On Writing - A Memoir of the Craft. 

On Writing er absolutt "My cup of tea".

Jeg har lest den, og bladd i den utallige ganger, den er én av de beste bøkene jeg har lest om å skrive, og jeg har lest slike bøker i hauger og lass. Det som gjør den så bra har mye med Kings fantastiske fortellerstemme å gjøre. Men det er også fordi det han beskriver skaper en slik gjenklang i meg, såpass mye at jeg gråt første gang jeg leste den. Det høres sikkert helt merkelig ut, men å erfare at et annet menneske satte ord på det jeg selv følte om å skrive var frigjørende. For jeg føler meg unektelig ganske dum mange ganger, når jeg skal prøve å forklare andre hvorfor jeg skriver. Hvordan skal du forklare noen at du har en trang i deg til å skrive, til å skape dine egne historier, at det er som en evig flamme som ikke lar seg slukke? Å skrive gir meg energi, det gjør meg til et helt menneske. Og etter å ha lest On Writing første gang innså jeg at dette var det viktigste av alt, ikke om jeg noen gang blir en utgitt forfatter, det er bare en ekstra bonus. Jeg skriver, altså er jeg. Så enkelt er det.

Andre bøker som er med i sekken er disse:

Bildene er mine egne, bokomslag fra forlagene.