Hva slags bøker får DEG hekta?

Har du opplevd å bli så revet med av en bok at du glemmer alt rundt deg? En bok du bare ikke kan legge fra deg, selv om du vet at du har mye annet du burde få gjort, eller at du skal opp og på jobb om noen få timer? Allikevel vil du bare lese litt til. Bare ut dette kapittelet. Eller hvorfor ikke ta med neste kapittel i samme slengen, når du først er i gang? Da vet du hva jeg snakker om - Du har blitt hekta!

Disse to bøkene fikk meg hekta.

Jeg husker første gang jeg ble skikkelig hekta. Husker ikke hvor gammel jeg var, men jeg gikk fortsatt på barneskolen. Jeg leste mye. Faktisk det meste jeg kom over, og hvor jeg enn var. Det ble kommentert av oldeforeldre og besteforeldre. En kommentar som til stadighet kom var: "Hva studerer du til da, til å bli prest?" Vel, mye av det jeg leste ville neppe fått innpass som pensum i teologi. For det var variert lesestoff, alt fra Aurora og Sokrates til føljetonger i ukebladene som bestemoren min kjøpte hver uke.

Men så fikk jeg en bunke bøker av farmoren min. De var etter pappa. I denne bunken, blant Hardy-guttene og Stompa, lå to Frøken Detektiv-bøker. Når jeg ser forsiden på disse bøkene i dag, kan jeg enda føle den lesegleden jeg opplevde den gang. Og så var det gjort - Jeg var hekta på Detektiv Nancy Drew og hele hennes spennende univers. Jeg slukte historiene om Nancy og venninnene hennes George og Bess, husholdersken Hannah, advokatfaren Carson Drew og kjæresten Ned Nickerson, med en enorm apetitt. Hadde jeg fått en ny Nancy Drew-bok mellom hendene, var jeg ikke tilsnakkendes før jeg hadde lest siste side. Hvor mange Nancy Drew-bøker jeg endte opp med å lese til slutt vet jeg ikke, men det er mange. Jeg hadde favoritter som jeg leste om igjen flere ganger. Som voksen fant jeg ut at Carolyn Keene bare var et pseudonym, og at bøkene ble skrevet av flere forskjellige forfattere, såkalte ghost writers. Kanskje derfor jeg likte noen av bøkene bedre enn andre?

Da jeg begynte på ungdomsskolen, begynte jeg å bli klar for noe nytt. Frøken Detektiv hadde gitt meg smaken på krim, så det var der interessen min hovedsakelig lå. Jeg var så heldig å ha verdens beste engelsklærer på ungdomsskolen, og hun introduserte meg for min neste krimlidenskap, Agatha Christie, ved å gi meg boken Murder in Mesopotamia. Siden den gang har Hercule Poirot, Miss Marple og Tommy og Tuppence gitt meg utallige timer med pur leseglede. Engelsk landsbyliv, te- og barneselskaper med døden til følge, lik i bibliotek og lukkede rom, samt Agatha Christies intrikate plott som gjorde det helt umulig å finne ut hvem morderen var - Jeg elsket det.

I dag leser jeg veldig variert, selv om krim fortsatt har en helt egen plass i lesehjertet mitt. Jeg blir ikke like ofte hekta lenger, det har vel noe med at man har lest så mange bøker og mye blir likt. Men heldigvis finnes det fortsatt bøker som griper meg og ikke slipper taket før jeg er ferdig. 
Som J.K. Rowlings Harry Potter-serie, John Williams Stoner, og Jojo Moyes' Me Before You, for å nevne noen. Så hva er det som gjør at en bok griper fatt i deg? Det kan være så mange forskjellige ting. Men jeg har i det siste kommet frem til at noe av det viktigste for meg, må være at jeg bryr meg om karakterene. At de vekker et engasjement i meg.

Og Frøken Detektiv-bøkene mine? De har jeg i en pappeske i boden. Jeg klarer ikke å kvitte meg med dem. Det hender jeg tar de fram, ser på de forskjellige forsidene og husker hvordan det var å lese dem.                         Det er som å hilse på gamle venner.