Den norske bokbyen - Fantastiske Fjærland

Hver sommer de siste fem årene har mannen min og jeg vært så heldige at vi får tilbringe noen dager hos gode venner i Vestlandsbygda Fjærland. Foruten å kunne by på en storslått natur, brevandring og et bremuseum, har Fjærland to andre attraksjoner som jeg alltid må innom når jeg er der: Bokbyen og vakre Hotel Mundal.

Jeg må alltid innom bokbyen når jeg er i Fjærland.

Sentrum av Fjærland bærer preg av tittelen bokby, det er bokutsalg og bøker på hvert hjørne. Blant annet er lokalene som tidligere huset kiosk og venterom for ferjen som gikk til og fra Fjærland omgjort til antikvariat.

                           

            Busstopp og -

Honesty selvplukk - Putt penger i kassen.

"Sjøkanten" - nok en selvplukk ved
den tidligere ferjekaia.

En telefonkiosk kan også brukes til
oppbevaring av bøker.

Jeg har alltid hatt en stor svakhet for gamle bygninger. I Fjærland finnes det et særdeles vakkert eksemplar i Hotel Mundal som ble bygget på slutten av 1800-tallet. Med sin fantastiske beliggenhet ble hotellet hyppig besøkt av både kunstnere og fjellvandrere.

Vakre Hotel Mundal!
Legg merke til "Mummitårnet".

På hotellets Kafé Mikkel kan man spise lunsj eller ta en kaffekopp. Enten inne i de godt bevarte lokalene, eller på uteserveringen. Vi var så heldig å ha fullklaff med været da vi var inne i Fjærland denne julidagen, og derfor ble det gulrotkake og kaffe på uteserveringen.

  

Utsikten fra uteserveringen på
Kafé Mikkel

Og selv om jeg hadde bestemt meg for å ikke handle bøker denne gangen, så endte jeg selvfølgelig opp med noen nye allikevel. (Jeg elsker nemlig å "eie" bøker ... Også de jeg har lest. Blir litt dårlig plass i heimen etter hvert).

Mine nyervervelser fra bokbyen denne gang...

Så for de av dere som aldri har besøkt Fjærland, så anbefales det på det varmeste. Om ikke bokby eller gamle trehotell trekker, kan kanskje naturopplevelser som får deg til å hive etter pusten (på mer enn én måte) være noe for deg? Da kan en topptur til Flatbreen og Flatbrehytta anbefales. Utsikten derfra tar virkelig pusten fra deg - Norsk natur på sitt mest spektakulære!

Kilder:
http://bokbyen.no/
http://www.hotelmundal.no/

Syndenes forlatelse - John Hart

UJEVN THRILLER

Jeg har lest og likt flere av bøkene til John Hart tidligere. Spesielt godt likte jeg Ved elven og Det siste barnet. Så da jeg fikk et førstemann-til-mølla tilbud fra Font forlag om å lese et forhåndseksemplar av hans nyeste bok, takket jeg med en gang ja.

Etter 13 år i fengsel for et drap han hevder han ikke har begått, blir den tidligere politimannen Adrian Wall løslatt. Fengselsoppholdet har vært av det tøffe slaget. Han har blitt utsatt for vold og tortur av korrupte tjenestemenn, men nå er han endelig en fri mann og utenfor deres rekkevidde. Tror han. Utenfor fengselet venter en ung gutt på Wall med en revolver mellom skjelvende fingre. Gideon Strange har ventet på denne dagen da han endelig skal få muligheten til å hevne sin mors død.

Historiens protagonist, kriminalbetjent Elizabeth Black, er også i trøbbel. Hun er suspendert fra jobben etter å ha skutt og drept to voldtektsmenn. En forståelig handling med tanke på at hun skyter for å redde livet til en ung jente de to mennene har kidnappet, mishandlet og voldtatt. Problemet er bare at kriminalbetjenten brukte hele 18 skudd på å gjøre jobben. 18 kuler som er plassert slik at de har voldt mest mulig smerte hos ofrene.

Elizabeth Black er også den eneste i den lille byen som tror på Adrian Walls uskyld. Hun var til stede hver eneste dag under rettsaken mot ham, tretten år tidligere. Troen på Wall har sitt utspring i noe han gjorde for henne da Elizabeth som ung jente var i en dyp krise. Siden den gang har hun hatt en tiltro til ham som ingen kan rokke ved. Løslatelsen av Adrian Wall setter i gang en kjedereaksjon av hendelser, og snart er både Elizabeth og Adrian, samt andre personer i deres nærhet, i stor fare.

Jeg gledet meg veldig til å lese denne boken som var en del av min planlagte sommerlektyre. Og Hart viser at han fortsatt kan sine ting, spesielt har han språket i sin hule hånd. Det er plenty med atmosfære, hardt prøvede sjeler som kjemper for livet, og cliffhangers rundt hver eneste sving. Men denne gangen er det ikke nok til å overbevise meg, til det blir helhetsinntrykket altfor ujevnt. Deler av boken oppfatter jeg som glitrende. Andre sekvenser kunne vært strammere bearbeidet, de har noe av det uferdige over seg. Det blir også svært mange subplot og karakterer å holde rede på etter hvert. For mange føler jeg, og er kanskje det som gjør at jeg ikke får særlig kjemi med noen av karakterene.

Men det største problemet er at jeg ganske enkelt ikke kjøper enkelte deler av historien. At for mye av det karakterene utsettes for, eller gjør, blir såpass ekstremt, for overdrevet til at jeg kan svelge det og bli med på leken. For hvor mange runder med tortur og juling kan et menneske egentlig tåle? Hvor mange døgn kan en politietterforsker klare å holde det gående uten mat og søvn? Når du har kommet dithen at dette og lignende ting er noe du funderer mer over enn hvordan det hele ender, da har historien mistet grepet på deg.

Syndenes forlatelse har ellers fått svært gode anmeldelser(den engelske utgaven) på nettsteder som Goodreads o.l., så jeg er tydeligvis ganske alene om oppfatningen av denne boken. En leseopplevelse vil alltid være subjektiv. Så selv om dette ikke fungerte helt for meg, vil andre se det på en helt annen måte, sånn er det bare. For de som ikke har lest noe av John Hart vil jeg varmt anbefale å begynne med Ved elven og Det siste barnet, før man eventuelt gir seg i kast med Syndenes forlatelse. For John Hart er en forfatter det er vel verdt å lese, selv om det ikke sitter helt for meg i denne omgangen.

Forlag: Font
Utgivelseår: 2016
Sideantall: 555
Original tittel: Redemption Road

Du kan lese mer om John Hart og bøkene hans på Font forlag.

Kilder:

Forhåndseksemplar fått fra Font Forlag

The Bell Jar av Sylvia Plath - Bok nr. 2 i mitt lille leseprosjekt

LESEVERDIG KLASSIKER

Amerikanske Sylvia Plath er beskrevet som én av de mest innflytelsesrike poetene i forrige århundre. Kjent, og kanskje vel så mye beskrevet, er det også at hun tok sitt eget liv, 30 år gammel. I tillegg til poesi og noveller, skrev Plath én roman, The Bell Jar, som ble utgitt under pseudonymet Victoria Lucas rett før hun døde i 1963. 

Denne boken valgte jeg som en del av mitt eget lille leseprosjekt: Å lese bøker av forfattere det ofte refereres til i annen litteratur. Virginia Woolf og To the Lighthouse var første bok ut i denne sammenhengen. En annen ting disse forfatterne har til felles, er at de ofte nevnes i feministisk sammenheng. Da The Bell Jar ble relansert under Plaths eget navn i 1966, gjorde den henne til et feministisk ikon.

"It was a queer, sultry summer, the summer they electrocuted the Rosenbergs, and I didn't know what I was doing in New York." Slik begynner Sylvia Plaths roman, og setter grunntonen for den videre handlingen. Innledningen gir ikke bare rammen for sted, men også tid, gjennom å referere til en historisk hendelse. "The Rosenbergs"  som Esther snakker om er Julius og Ethel Rosenberg, et amerikansk ektepar som ble dømt til døden for spionasje til fordel for Sovjetunionen. I juni 1953 ble ekteparet henrettet i New Yorks Sing Sing- fengsel, og hendelsen sammenfaller altså med Esthers opphold i New York.

Esther Greenwood er en ung kvinne på 19 år som kommer fra ganske enkle kår. Sammen med flere andre jenter er hun i New York etter å ha vunnet en skrivekonkurranse i et moteblad. Premien er én måneds jobb og opphold i New York med alle utgifter betalt, og ellers fri tilgang til vakre klær, moteshow, skjønnhetspleie, samt store muligheter for å møte viktige, innflytelsesrike mennesker - alt en ung pike burde begjære. Men ikke Esther Greenwood.

I guess I should have been excited the way most of the other girls were, but I couldn't get myself to react. I felt very still and very empty, the way the eye of a tornado must feel, moving dully along in the middle of the surrounding hullabaloo. (s. 2)

Coveret til førsteutgaven er beskrivende
for Esthers tilstand.

Denne beskrivelsen er et godt bilde på tilstanden Esther befinner seg i, for det blir etter hvert åpenbart at den unge jenta er deprimert. Hun vil gjerne skrive, men orker ikke. Ønsker å te seg som de andre jentene hun tilbringer tiden i New York sammen med, men klarer ikke, føler at hun ikke passer inn noen steder. Som leser opplever man at Esther har et distanserte forhold til omgivelse rundt seg. Hun observerer, men klarer ikke delta. Etter hvert blir det klart at tittelen på boken henviser til nettopp denne følelsen av distanse. Et stykke ut i boken forteller Esther hvordan hun har det, at det er som om hun lever innesperret i en glassklokke. Alt hun opplever, opplever hun gjennom veggen av glass.

If Mrs Guinea had given me a ticket to Europe, or a round-the-world cruise, it wouldn't have made one scrap of difference to me, because wherever I sat - on the deck of a ship, or at a street café in Paris or Bangkok - I would be sitting under the same glass bell jar, stewing in my own sour air. (s. 178)

Da Esther kommer hjem fra oppholdet i New York, blir tilstanden hennes gradvis forverret. Hun glir stadig dypere ned i depresjonen, og dragningen mot døden blir sterkere.

Nå kan dette høres ut som deprimerende lesing, men det er det absolutt ikke. Det er en sterk historie om en ung pikes kamp for å tilpasse seg et samfunn med rigide rammer, og en kvinnerolle hun ikke kjenner seg bekvem med. The Bell Jar er en selvbiografisk roman, noe som også skal være grunnen til at den først ble gitt ut under pseudonym. At mye av det Plath skriver om er selvopplevd, er sikkert med på å gjøre Esthers stemme enda mer troverdig. Men Sylvia Plath var uten tvil en svært dyktig forfatter. Språket hennes er totalt fritt for klisjeer, og de språklige bildene så treffende, at jeg kjenner jeg får lyst til å lese både novellene og diktsamlingene hennes også.

Neste bok ut i mitt lille leseprosjekt er Simone de Beauvoirs The Second Sex, en skikkelig murstein på nesten 800 sider. Det skal bli interessant ...

Forlag: Faber and Faber
Utgivelsesår: 2005 (Første gang 1963)
Sideantall: 234

Kilder:
Mitt leseeksemplar kjøpt fra Bokklubben
The Poetry Foundation
The Guardian