tirsdag 21. juni 2016

Himmelbjørnens skog - Britt Karin Larsen

HISTORIER SOM VARMER 

 - Det er visst noe med at bjørnen fra gammelt av ble ansett for å  komme fra himmelen, og så skulle de som felte den sørge for at den kom dit igjen ... (s. 368 i Ebok-utgaven) Slik forklares skikken blant finnefolkets jegere med å henge skallen til bjørnen man har felt i trærne. Himmelbjørnens skog er bok nummer to i Britt Karin Larsens serie om Finnskogfolket. 


Og jeg må si det er et gledelig gjensyn med personene jeg ble kjent med i første bok i serien, Det vokser et tre i Mostamägg. Taneli er på flukt etter ugjerningen han begikk i slutten av forrige bok. Mostamägg ligger i ruiner etter å ha blitt påtent, det eneste som står igjen er lønnetreet Taneli plantet til Lina, og badstua der ingen lenger orker å oppholde seg. Ved hjelp av barna og gode venner, går Lina i gang med å gjenoppbygge torpet. Savnet etter Taneli blir stadig sterkere ettersom tiden går, ingen vet hvor han oppholder seg. Unge Hilda bærer en ekstra tung bør etter det som hendte. Hun har blitt gravid etter at den ene av studentene som besøkte Mostamägg forgrep seg på henne.

Ellers går livet sin vante gang i både bygd og skog. Avlinger skal sås og høstes. For folk flest er livet preget av strev og hardt arbeid i kampen for å overleve. For finnefolket er det lite mat å fordele på voksende familier, men det stopper dem ikke fra å dele gjestmildt av det de har med andre som krysser deres vei. Gammel overtro og religion lever hånd i hånd i alle lag av befolkningen. Valkola-Kaisa, som er en "klok kone", er bekymret over at Lina ikke vil la barna sine bli døpt, eller la de få bli kjent med den Herre Jomalas ord. Lina har sine grunner for dette, hun har selv fått føle de kristnes skinnhellighet på kroppen og ønsker derfor ingen befatning med kirken.

Kjærlighet og kjønnsdrift rører seg i såvel gammel som ung. Og det er den ulykkelige kjærligheten som kanskje berører sterkest. Som hos Paul, husbonden på Lauvåsen, som elsker kona si, Karin, så høyt. Følelsene blir ikke gjengjeldt, hun giftet seg til trygghet, ikke av kjærlighet, og Paul slukner nå og da sine sorger i alkohol, lik så mange andre. Gjestgiverens datter, Lisa klarer ikke å gi slipp på sin umulige kjærlighet til bygdas flotte, men til tider drikkefeldige prest. En besettelse som truer med å knuse hjertet hennes da prestens kone melder sin ankomst til bygda.
Trøsten inntil en varm kumage, Lisa som halvhjertet prøver å dra noen dråper ut av spenene har kanskje aldri kjent den, for hos faren har fjøspiger tatt seg av melkingen, men nå synker ansiktet inn mot den droplete kumagen og der kommer tårene, hun hikster mens kua står stille og finner seg i det, og så hjelper Kaisa til med å klemme Lisas fingre rundt spenene, og plutselig durer det i bøtta, det skummer og Lisa ser ned, i undring. (side 267 i Ebok-utgaven)
Det er så vakkert fortalt, uten de store faktene. Språket flyter som gyllen honning, smyger seg innunder huden, og varmer i hjertet. Historiene blir fortalt med en tydelig kjærlighet til alle disse sjelene som kjemper sine kamper mot svakheter, fristelser og motgang. Som hele, troverdige mennesker fremstår de, slik de blir beskrevet med sine gode og dårlige sider. Som lytter blir man engasjert i livene de lever, i skjebnene som rammer mange av dem så hardt. Dette er bøker jeg kan anbefale på det varmeste.

Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016 (Storytel)
Lyttetid: 7 timer 25 minutter

Kilder:
Lydboka på Storytel

Flere om boka:
NRK
Tones bokmerke

5 kommentarer:

  1. "Språket flyter som gyllen honning, smyger seg innunder huden, og varmer i hjertet. " Så nydelig skrevet. jeg må få startet på disse bøkene snart, har dem i hylla. Både disse og de om taterfolket.

    SvarSlett
  2. Tusen takk skal du ha, Anita, det var hyggelig å høre! Det kan være vanskelig mange ganger å forklare akkurat hva man føler for det man leser. Og det er noe veldig eget ved disse bøkene og måten Britt Karin Larsen skriver på som griper meg veldig. Hun er en klok dame, denne forfatteren. :)

    SvarSlett
  3. Ukjent bok for meg, men flott anmeldelse:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha! Kan anbefales :)

      Slett