Cop Town - Karin Slaughter

Rå realisme

Et nytt år er i gang, og jeg håper det vil bli mer tid til lesing i året som kommer. I julen har det gått mest i lydbøker, lesetiden min ellers har hovedsakelig gått til å lese elevbesvarelser. Gjennom abonnementet mitt på Storytel har jeg blitt kjent med nye forfattere. Amerikanske Karin Slaughter er en av dem. Slaughter har skrevet en rekke bøker og er blant annet kjent for Grant County- og Will Trent-serien. Cop Town fra 2014 er en enkeltstående bok.
.
Atlanta, USA. Året er 1974 og i en politistyrke sterkt preget av rasisme, sexisme og homofobi møter Kate Murphy opp til sin første arbeidsdag som politikvinne. Som ung enke fra en privilegert del av byen, ønsker Kate å bevise at hun kan stå på egne ben etter at ektemannen Patrick ble drept i Vietnam, to år tidligere. Allerede første dag på jobb får hun smertelig erfare hvilken hverdag hun har i vente, da hun på vei til garderoben blir befølt både i skrittet og på brystene av grupperinger av mannlige kolleger. I et yrke som frem til få år tidligere har vært forbeholdt hvite menn, står kvinner langt nede på rangstigen. (Lengst nede finner man de afroamerikanske kvinnene). Kvinner er uønsket i politiet, og mennene lar ikke en eneste sjanse gå fra seg til å vise det gjennom både seksuell trakassering og daglige ydmykelser. Det viser seg at heller ikke kvinnene i styrken tar nevneverdig godt imot nyansatte av eget kjønn.

Kates første dag blir ellers preget av at politimannen Don Wesley har blitt skutt og drept i løpet av nattskiftet, mens partneren hans, Jimmy Lawson, unnslipper med et nødskrik. Dette er det siste i en rekke politidrap som hjemsøker bydelen, og de bærer alle preg av rene henrettelser. En seriemorder er på ferde, og ansatte i politiet står øverst på listen hans. Kate blir satt som partner med Maggie Lawson, Jimmy Lawsons søster, som har flere år bak seg i styrken. Til tross for store motsetninger dem i mellom, starter kvinnene sin egen etterforskning. Deres søken etter svar leder dem inn i byens mest lovløse områder, og etter hvert viser det seg at både både Jimmy og Don Wesley hadde noe å skjule. Da Jimmy forsvinner, tar etterforskningen en ny vending og Kate og Maggie ser ut til å være de eneste som jakter på sannheten.

Cop Town er hardkokt realisme, og tar pulsen på en periode i amerikansk historie som er preget av store endringer. Slaughter beskriver uten skjønnhetsfilter. Det kan til tider bli ganske voldsomt. Flere av hendelsene maner frem sterke følelser hos leseren, i alle fall hos undertegnede. Jeg blir mektig provosert av trakasseringen og sjåvinismen som politikvinnene må tåle fra sine kolleger av motsatt kjønn. Mye av kvinneforakten som gjennomsyrer politistyrken eksemplifiseres gjennom hvordan Maggie blir behandlet av onkelen, Terry Lawson, som også er i politiet. Her er et par utdrag fra når Maggie får vite om drapsforsøket på broren av Terry:

She asked, "Did Jimmy pull his gun?" "Jesus Christ!" Terry banged his fist on the table. "Will you shut the hell up so I can read my paper?"
"Terry? Delia called from the kitchen. "The drain's clogged again. Do you think you can--"
" In a minute." He kept his gaze on Maggie. "I wanna know what tough girl here is thinking. You got it figured out, Columbo? You see something guys who've been on the job since you were a tickle in your daddys ball sac missed? (s. 25, utdrag av boken på Amazon.)

Maggie felt her brow furrow. "The four other cops, were their tires slashed too?"
"Nope."
She tried to get the sequence straight in her head. "Someone called in a burglary, then slashed their tires, then shot Don, and didn't touch Jimmy?"
Terry shook his head, not looking up form the paper. "Leave it to the detectives, sweetheart." (s. 25, utdrag av boken på Amazon.)

Dette er ganske snille eksempler. Terry går etter hvert ganske hardtslående til verks for å holde niesen på plass. For meg, og ikke minst de som er mye yngre, som har levd i en litt annen virkelighet, kan det være vanskelig å forstå at dette faktisk var realiteten for mange kvinner. Jeg tar meg flere ganger i å tenke at det kan da ikke ha vært så ille, men en liten bakgrunnssjekk på nett av amerikansk kvinnehistorie(eller kvinnehistorie generelt) viser at dette var reellt, og var med på å danne grunnlaget for den sterkt fremvoksende feministiske bevegelsen i løpet av nettopp 1970-årene. Og man kan jo bare forestille seg hvordan det i de konservative sørstatene må ha vært enda sterkere motstand mot kvinnefrigjøringen.

Jeg har lenge tenkt at hardbarket krimlitteratur ikke er noe for meg, men etter denne boken er jeg ikke like sikker lenger. Jeg hadde stor glede av å følge den spennende historien om Maggie og Kate, jeg heier på dem underveis og triumferer over deres små seire. Dette er den første boken jeg har lest av Karin Slaughter, men det blir garantert ikke den siste.

Kilder:
Utdrag fra boken på Amazon.com (sitater)
http://www.karinslaughter.com/

GOD JUL!

Jeg vil sende en julehilsen med en ultrakort omtale av en billedbok jeg kjøpte til jul. Mange av julegavene ble handlet gjennom Bokklubben i år, og denne ble en gave til meg selv.

Boken heter Det lille grantreet, og er en gjenfortelling av H.C. Andersens eventyr Grantreet. Det er en nydelig julebok, med vakre illustrasjoner av Caroline Pedler.

Dypt inne i skogens mørke et sted,
blant furu og gran, sto et lite tre.
Den lille klaget: "Jeg vil bli stor."
Da svarte de store trærne i kor:
"Kos deg blant fugler og blomster og trær.
Livet som liten er fint som det er."

Ønsker alle en god og fredfylt julefeiring! Håper dere kan nyte late dager sammen med familie og venner, og kanskje ligger noen harde pakker under treet?

Kort om:Wolf av Mo Hayder og Disclaimer av Renee Knight

Bare noen dager igjen til julaften! Det har vært stille fra meg lenge, forberedelser til jul og jobb har tatt litt overhånd. I mellomtiden har jeg lest ferdig noen bøker. Et par av dem har jeg har lyst til å si litt om:

WOLF (Ikke på norsk enda) av Mo Hayder

Under en utflukt finner lille Amy en hund som virrer rundt på egen hånd. Rundt halsen har den en lapp hvor det det står "Hjelp oss". Så dukker Vandremannen opp. Han tar hunden med seg og lover den lille jenta at han skal ta godt vare på den. Ikke lenge etter oppsøker førstebetjent Jack Caffery Vandremannen i håp om å finne ut hva som virkelig skjedde med broren hans, Ewan, som ble bortført som barn. Caffery vet at Ewan ble offer for en pedofil, men noe lik har aldri blitt funnet. Vandremannen lover mer informasjon om Ewans forsvinning, men i bytte må Caffery først finne ut hvor hunden kommer fra. Motvillig og utålmodig drar førstebetjenten ut på noe som synes å være en håpløs jakt etter hundens eiere.

Samtidig, ikke langt unna, kjemper familien Anchor-Ferrers for livet på landstedet sitt. To menn har lurt seg inn i hjemmet deres under påskudd av å være fra politiet. Først virker det hele å være et tilfeldig ran, men ettersom tiden går, og familien blir utsatt for stadig mer torturliknende og nedverdigende handlinger, blir det klart at det ligger et personlig motiv bak frihetsberøvelsen. Familien begynner å frykte at det kan ha sammenheng med to bestialske drap som fant sted i nabolaget for en del år tilbake. Kan det være at drapsmannen har blitt satt fri, og er ute etter hevn?

Som jeg har nevnt tidligere så har jeg en spesiell svakhet for førstebetjent Jack Caffery. Vel, den ble ikke mindre etter å ha lest denne boken. Når det er sagt, så skal man skal tåle en del eksplisitte beskrivelser når man leser Mo Hayders bøker. Personlig er jeg ikke veldig glad i akkurat det, det kan bli vel mye grusomheter, blod og gørr for min del noen ganger. Om alle detaljer nødvendigvis må være med kan man jo diskutere, men i denne boken bidrar de i aller høyeste grad til å øke spenningen og uhyggen. Vekslingene mellom de forskjellige fortellerstemmene bidrar også til å holde spenningen oppe. Så jeg likte svært godt det jeg leste (hørte), historien fenget og fanget fra begynnelse til slutt. Pausen fra politidykkeren Flea Marleys gjorde godt for min del. Jeg må ærlig innrømme at jeg begynte å bli litt lei alle problemene hennes. Det gir også rom for mer fokus på Jack Caffery, noe som er et ekstra pluss med denne boken. Wolf er bok nummer 7 i serien om Caffery, og nummer 5 i Walking Man-serien.

DISCLAIMER (AVSLØRT) av Renee Knight

En bok dukker opp på Catherine Ravenscrofts nattbord. Hun har ingen anelse hvordan den har havnet der, heller ikke ektemannen Robert har noe kjennskap til den. Catherine behøver ikke lese lenge før hun forstår at boken handler om henne selv og noe hun opplevde for flere år siden, noe hun har gjort sitt beste for å glemme. Ikke en gang hennes nærmeste vet hva som skjedde den gang, men nå sitter hun allikevel med en bok i hendene som forteller hele historien, eller det som er forfatterens versjon av historien. Frykten for at hemmeligheten hennes skal bli avslørt, samt redselen for at den som har skrevet boken er ute etter henne, snur opp ned på Catherines hverdag og gjør henne paranoid. 

Disclaimer er en helt grei bok. Selve konseptet er godt uttenkt, men til å være en psykologisk thriller utløser den svært lite spenning hos meg. Jeg begynte å lese på den flere ganger, for så la den ligge i lange perioder da jeg slet med å komme ordentlig inn i historien. Det veksles mellom to fortellerstemmer i historien; Catherine og en eldre mann. Gjennom disse to stemmen avsløres sannheten om det som skjedde, bit for bit. Jeg føler at det er den eldre mannens bakgrunnshistorie som drar ned tempoet, det "skjer "for lite etter min smak. Det er først på slutten av boken at jeg føler et virkelig behov for å vite hvordan dette kommer til å ende. På coveret av utgaven jeg kjøpte fra Bokklubben blir Disclaimer sammenlignet med The Girl on the Train. Der er jeg ikke helt enig. Jeg er akkurat ferdig med å lytte til The Girl on the Train på Storytel. Og selv om det samme konseptet gjelder for begge bøkene, med flere fortellerstemmer som lenge holder leseren i villrede om hvem som forteller sannheten, så føler jeg at The Girl on the Train er mer velkomponert og har en mer drivende handling.

Andre om boka: Betraktninger, Beathe, Tine, Rita, Min bok- og maleblogg, Bøker og bokhyller