Viser innlegg med etiketten Krim. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Krim. Vis alle innlegg

fredag 26. mai 2017

Tørst av Jo Nesbø

HEKTA PÅ HARRY HOLE
Jeg har lest alle Jo Nesbøs bøker om den til tider forsofne politietterforskeren Harry Hole og elsket hvert minutt jeg har brukt på dem. Og jeg er ikke alene om å sette stor pris på noen timers dypdykk ned i Harry Holes verden. Da den siste boken i rekken, Tørst, kom noen uker før påske, hadde den et imponerende førsteopplag på 300 000.  

Nettopp hypen og det veldige maskineriet rundt lanseringen av en ny Nesbø-bok, har blitt kritisert av flere. Andre igjen har kritisert plot og innhold, som sannsynligheten i at stadig nye seriemordere popper opp i Oslo-området, alle de bestialske og utspekulerte drapsmetodene, og ikke minst, ville ikke Harry Hole fått sparken fra politiet for lengst?

Jo da, jeg har lest bøker i samme sjanger som jeg aldri leser ferdig fordi jeg ikke klarer å tro på historien. Og det er der forskjellen ligger for min del: Jeg kjøper nemlig Harry Hole og universet som snurrer rundt ham, og ikke minst, jeg digger det. Jo Nesbø er sabla god på å fortelle historier, deri ligger kilden til suksess, mener nå jeg. Han har skapt en Harry Hole-verden som leserne kjøper, akkurat som JK Rowling skapte en Harry Potter-verden, med samme suksess. Og begge Harryene (uten sammenligning forøvrig) kjemper mot samme brutale motstander; ondskapen. Fortellinger om kampen mellom det gode og det onde har fascinert menneskene gjennom århundrer, og fortsetter å gjøre det. Det er disse bøkene et godt eksempel på.

Som nevnt tidligere, så har jeg blitt en veldig kresen leser de siste årene, det blir stadig flere bøker jeg ikke leser ferdig. Derfor var det med stor glede jeg kunne konstatere at Tørst i løpet av påskeferien (ja, jeg ligger veldig langt etter med innleggene mine!) ga meg den samme leselysten som tidligere Harry Hole-bøker har gjort. Det var et gledelig gjensyn!

Kort om handlingen
De som leste forrige bok Politi, vil kanskje huske at den ble avsluttet med å antyde nye ugler i mosen. Harry er tilbake igjen som foreleser ved Politihøyskolen, tiden som drapsetterforsker er et tilbakelagt stadium. Han er lykkelig gift med Rakel, livet er godt og går sin daglige gang. Men så var det dette med hvor lenge Adam var i paradis, da. En rask rekke bestialske kvinnedrap volder etterforskerne ved Oslopolitiet kraftig hodebry. Halsen til kvinnene er bitt over ved bruk av en jernkjeve, kroppene tappet for blod, og drapsmannen har drukket av blodet deres. Det haster å få has på den blodtørstige drapsmannen. So who you gonna call? Og vips, så er Harry Hole tilbake i salen igjen ...
Det viser seg at det heller ikke denne gangen skal bli problemfritt for Harry på hjemmebane. Han og Rakel står overfor sin kanskje største utfordring noensinne.

I kjent Jo Nesbø-stil er det også i denne boken mange referanser til musikk, enda en ting jeg liker med Harry Hole-bøkene. Samtidig ble jeg skikkelig lurt denne gangen. Trodde jeg hadde funnet ut hvem morderen var, men den gang ei. Anbefales for alle som liker en god historie!

Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 527


Andre om boken: BjørnebokTineVG og NRK.

tirsdag 11. april 2017

Före fallet av Noah Hawley

FOR EN THRILLER!
Det er ikke ofte jeg blir så til de grader imponert av en thriller lenger, som jeg ble av Noah Hawleys Före fallet (De som faller). Etter å ha overdosert meg selv på krim og thrillere over mange år, har jeg blitt ekstremt kresen og storforlangende. Men dette, dette var virkelig bra!

Et privatfly med elleve mennesker ombord styrter i havet på vei fra Martha's Vineyard til New York. Blant passasjerene er to av USAs rikeste menn med familier. Den ukjente kunstneren Scott Borroughs og fire år gamle JJ er de eneste overlevende. Scott, som er tidligere konkurransesvømmer, svømmer i flere timer med lille JJ på ryggen, vel vitende om hva havet under dem kan skjule av farer.

Den ekstreme redningsdåden gjør Scott til helt, og et mediesirkus ut av en annen verden går helt av hengslene i forsøket på å få ham i tale. Men Scott ønsker å forbli anonym. Så lenge han makter, skjuler han seg for et stadig mer pågående pressekorps. På bakgrunn av denne tilbakeholdenheten begynner enkelte sterke krefter innenfor nyhetsbransjen å spekulere i hvem Scott egentlig er. Hva gjorde en mislykket, fattig kunstner ombord i et privatfly forbeholdt de rike og berømte? Har han noe å skjule? Er han egentlig en helt? Her er nyhetsankere som er villig til å bryte såvel skrevne som uskrevne lover og regler for å oppnå størst mulig seertall.

Spenningsmomentene knyttet til hva som utløste ulykken er bare én del av det som gjør Före fallet så bra. Noe som gjør den vel så interessant, er de velfunderte og tredimensjonale personene Hawley har skapt. For disse menneskene er troverdige. Noen av dem sterkt korrumperte av rikdom, makt og privilegier, andre preget av tapene og nederlagene livet har ført med seg. Det kryssklippes mellom utviklingen av Scotts historie og de andre passasjerenes liv i dagene frem til ulykken inntreffer, samt myndighetspersonene som etterforsker årsaken til styrten. Bitene pusles sammen på en forbilledlig måte helt til sannheten avsløres i all sin enkle gru.

Romanen retter fokus mot enkelte mediers nådeløse graving i privatlivet(ofte sexlivet) til mennesker som havner i søkelyset. Den viser hvordan vrengebilder av sannheten noen ganger kan bli skapt, der virkeligheten ikke er salgbar nok. Det er ikke noe flatterende bilde som skisseres av amerikanske medier i denne boken. Om virkeligheten er i nærheten av så ille som det fremstilles her, er jeg glad for at norske medier har en Vær varsom-plakat å forholde seg til.

Føre fallet er en svært velskrevet og engasjerende thriller. Forfatteren Noah Hawley har tidligere gitt ut fire bøker, og er også en kjent manusforfatter og produsent for blant annet serier som Bones og Fargo.
Anbefales!

Forlag: Massolit
Utgivelsesår: 2017
Lyttetid: 13 timer, 15 minutter
Norsk tittel: De som faller

Andre om boka: Bjørnebok og VG.

Kilder:
Lydbok + e-bok på Storytel
Noah Hawleys biografi på IMDb

søndag 5. februar 2017

Stjerner over, mørke under av Ingebjørg Berg Holm

ANNERLEDES DEBUTANTKRIM

Jeg ble oppmerksom på Ingebjørg Berg Holms bok da jeg sammen med en venninne besøkte Krimfestivalen i Oslo i fjor. Stjerner over, mørke under var da én av fem bøker som var nominert til Rivertonprisen. Fordi boken skilte seg litt ut med at historien var lagt til slutten av 1800-tallet, bestemte jeg meg for å lese den. Det skulle gå litt tid, men i november ble den valgt til periodens bok i lesesirkelen.

Vi er på Østlandet, nærmere bestemt Hurumlandet, året er 1875. En mann blir funnet drept, omsorgsfullt plassert under et tre i skogen. Bakhodet er knust, klærne gjennomtrukket av blod. Lensmann Thomas Tinnvik som aldri helt har taklet synet av blod, kjemper mot kvalmen. Den døde viser seg å være Lars Holte, sønn på gården Holte og, som etter hva familien vet, dro til Canada for ti år siden.

Thomas Tinnviks undersøkelser tegner et stadig tydeligere bilde av den drepte som en damenes venn, glad i det sterke og en egen evne til å havne i bråk. Men flere spørsmål forblir lenge ubesvarte: Hvorfor vendte Lars Holte tilbake fra Canada? Hvilket motiv ligger bak drapet på ham? Og ikke minst, hvem drepte ham før han rakk å gi seg til kjenne for familien?

Gården Holte drives av broren til Lars, Ole Holte. Ole bærer på en stor sorg. Kona døde i barsel, og sønnen som hun fødte er ikke som han skal. Etter den tids folketro hviskes det om at Oles sønn, Jørgen, er en bytting. Ole, som ikke tror på den slags, skal ha nektet å ta de foranstaltninger som kreves for beskytte barnet sitt mot mørkere makter, og dermed skal et troll ha kommet seg inn på guttens rom, stjålet ham og erstattet ham med et trollbarn. Lensmann Tinnvik som har studert og ser seg som en opplyst mann, avfeier denne teorien som tøv.

På gården bor også Ragnhild, kona til Lars, og barna de hadde sammen. Ragnhild har ikke hørt fra Lars på mange år, og antok at at han var død. Hun kan heller ikke kaste lys over det faktum at mannen hennes plutselig har dukket død opp i nærheten av gården hvor han vokste opp.

Det er som nevnt i innledningen en annerledes krim Ingebjørg Berg Holm har skrevet. Den er fri for seriemordere, utspekulerte drapsmetoder og cliffhangers ventende rundt hver eneste sving. Og det var mye jeg likte av det jeg leste, både språk, refleksjoner og formuleringer, men noe gjør at jeg ikke blir heftig begeistret. Jeg tror det har noe med at jeg ikke føler at jeg kommer ordentlig i dybden på karakterene. Selv lensmann Tinnvik fremstår for meg som noe utilnærmelig, til tross for at mye av handlingen blir fortalt i brevs form fra ham til hans bror. Denne avstanden kan selvfølgelig være et bevisst valg fra forfatteren sin side, i og med at handlingen er lagt til en tid hvor dannelse og etikette gjorde folk mer tilbakeholdne. Men siden jeg har en forkjærlighet for historier hvor jeg blir følelsesmessig engasjert karakterene, uteblir den helt store kjemien denne gangen. Jeg føler også at man ikke kommer helt inn i 1875-universet.

En vel gjennomført debut er dette uansett, det skal sies at jeg plukket boken villig opp hver gang jeg hadde tid til å lese. Det skal bli spennende å følge Ingebjørg Berg Holms forfatterskap videre!

Bokbloggeir har skrevet om boka. Det har også Artemisia og Tine

Kilder:
Boken kjøpt gjennom Bokklubben

søndag 23. oktober 2016

I Let You Go - Clare Mackintosh

Den har vært én av de mest omtalte krimbøkene dette året, Clare Mackintosh's I Let You Go. Boken har fått svært gode kritikker, og i mars var hun også ett av trekkplastrene på Krimfestivalen i Oslo. Ikke verst for en debutant!

Fem år gamle Jake blir kjørt ned og drept, og etterlater seg en sønderknust mamma. Bilføreren stikker av, og hverken han eller bilen blir funnet. Et lite øyeblikks uoppmerksomhet har fått dramatiske konsekvenser, og Jakes mamma kan ikke tilgi seg selv for at hun slapp sønnens hånd idet de skulle krysse veien.

Jenna Grey er fra seg av sorg. Hun flykter fra alt hun har og alt hun kjenner, og slår seg til slutt ned i en liten stue på et øde sted ved kysten av Wales. Der holder hun for seg selv, mens hun forsøker å skape seg en slags hverdag, bygget på ruinene av det som en gang var livet hennes. Hun tilbringer dagene med å gå lange turer på stranden. Etter hvert utvikler hun et vennskapsforhold til Bethan som driver en campingplass i nærheten av Jennas lille hus. Om nettene hjemsøkes Jenna stadig av mareritt om ulykken som drepte Jake.

Politiduoen Ray Stevens og Kate Evans gjør alt de kan for å finne personen som kjørte ihjel lille Jake. De har lite eller ingen spor å gå etter, og saken forblir uløst. Først ett år etter ulykken begynner nye biter å komme på plass, og de øyner muligheten for en løsning.

Vi ble ikke helt gode venner, denne boken og jeg, da jeg først gikk i gang med den ved påsketider i år. Som så altfor ofte i det siste opplevde jeg at en krimbok ikke klarte gripe fatt i meg, og jeg kjente meg ganske likegyldig til fortsettelsen. Jeg vet virkelig ikke hva det er med meg og krim for tiden. Det var først da jeg tok den fram igjen for et par uker siden, og kombinerte lesingen med å lytte til den svenske lydbokversjonen på Storytel, at jeg kom skikkelig i gang.

Jeg føler fortsatt at det blir litt for mye "utenomsnakk" i den første delen av boken. Handlingen rundt Jenna og livet hun etablerer i den lille byen hun rømmer til, er godt skrevet, men historien mister noe av nerven ved å dvele for mye ved den. Også en del av handlingen rundt Ray og Kate trekker ned tempoet, selv om det kommer noen sporadiske hint om Jakes sak. Det er først i del to, når historien tar en uventet tvist og en ny fortellerstemme blir presentert, at jeg kobler meg skikkelig på. Derfra og ut er jeg hektet.

Clare Mackintosh skriver med stor troverdighet. Hun har jobbet tolv år i politiet før hun hoppet av og begynte som frilansjournalist og forfatter. Jeg synes hun leverer svært godt til å være debutant, og del to av boken er noe av det meste spennende jeg har lest på lenge. På slutten var det mer eller mindre umulig å legge boken fra seg. Anbefales!

Forlag: Sphere (Little Brown)
Utgivelsesår: 2014
Sideantall: 371
Norsk tittel: Jeg lar deg gå

I bokhylla har lest boken. Det har også My Criminal Mind.

Kilder:
Engelsk pocketutgave kjøpt via Bokklubben
https://claremackintosh.com/

fredag 2. september 2016

I tystnaden begravd og Vänd dig inte om av Tove Alsterdal

ENGASJERENDE KRIM FRA SVERIGE

Svenske Tove Alsterdal var én av forfatterne som gjestet Krimfestivalen i Oslo da jeg var der i mars. Den gang var hun et totalt ubeskrevet blad for min del. Alsterdal har jobbet både som journalist og dramatiker, og debuterte med sin første roman i 2009 med boken Kvinnorna på stranden, og har siden den gang blitt svært anerkjent. 

Og det er vel fortjent. For romanene til Tove Alsterdal er noe av det beste jeg har lest i sjangeren krim/spenning  de siste årene. Ved påsketider hørte jeg på lydboken til Låt mig ta din hand på Storytel, og de siste ukene har jeg lyttet til I tystnaden begravd, og den helt ferske Vänd dig inte om. Bøkene behøver ikke leses kronologisk, da de er enkeltstående historier. Her kommer litt om de to sistnevnte.

I tystnaden begravd innledes med at en av Sveriges tidligere skihelter, Lars-Erkki Svanberg blir drept hjemme på gården sin som ligger i Tornedalen, i grenseområdet mellom Sverige og Finland.

Etter hvert flyttes perspektivet over til Katrine Hedstrand som har tatt turen fra London hvor hun bor, til hjemlandet Sverige, for å ordne opp i morens saker. Moren er rammet av alzheimer, og har fått plass på et gamlehjem. I morens leilighet begynner hun å gå igjennom en del uåpnet post. Noen av brevene viser seg å være fra en eiendomsmegler. På vegne av en anonym kjøper byr megleren en anseelig sum penger for et hus som Katrines mor eier i Tornedalen. Et hus hverken Katrine eller broren noen gang har hørt om.
Katrine innser hvor lite hun egentlig vet om morens fortid, og ønsket om å vite mer fører henne til Tornedalen og huset som har stått tomt og forlatt i mange år. Her avdekker hun stadig flere familiehemmeligheter, hemmeligheter med forgreininger inn i Stalintidens Sovjet. Etter hvert kommer Katrine også Lars-Erkki Svanbergs morder litt for nær ...

Forlag: Word Audio Publishing
Utgivelsesår: 2012
Lyttetid: 13 timer 9 minutter
Norsk tittel: En stille grav


Beckomberga var i sin tid Sveriges største mentalsykehus. Nå er de gamle bygningene blitt omgjort til boliger. En av de nyinnflyttede, Svante Leander, blir knivstukket og drept på vei hjem fra nærbutikken. Mistanken faller raskt på hans ekskone Eva som er tilstede den kvelden han blir drept. Uhyggen brer seg ytterligere blant beboerne i området da nye grufulle oppdagelser blir gjort i skogen ved Beckomberga.

Svantes tidligere kone, Eva, blir selv angrepet da eksmannen blir drept, men politiet tror ikke på historien hennes. Hun har nemlig ikke vært helt sannferdig om hvorfor hun befant seg på samme sted som Svante den kvelden. Det finnes et vitne til det som skjedde, en person som kan renvaske Eva fra mistanke. En romkvinne, en tigger, som satt utenfor butikken, og som Eva snakket med forut for overfallet. Problemet er bare at kvinnen viser seg umulig å oppspore. Sammen med sønnen legger Eva ut på en desperat reise til de mørkere hjørnene i Europas ytterkant, for å finne det eneste mennesket som kan bevise hennes uskyld.

Forlag: Lind og Co
Utgivelsesår: 2016
Lyttetid: 12 timer og 15 minutter

Det jeg liker spesielt godt med Alsterdals bøker, i tillegg til de levende persontegningene og godt språk, er at de favner så mye videre enn bare mordgåter og oppklaringen av dem. Historiene dreier i hovedsak rundt vanlige mennesker som på et eller annet vis blir rammet eller preget av kriminelle handlinger, samtidig trekkes samfunnsaktuelle og historiske temaer inn som en viktig del av plotene Alsterdal vever. I I tystnaden begravd får man innsikt i skjebnene til svenske kommunister som dro til Sovjet i håp om å finne drømmesamfunnet. I Vänd dig inte om er det blant annet romfolkets situasjon det rettes søkelys mot.

Tove Alsterdals bøker blir gitt ut på norsk av Kagge forlag.

KILDER:
Lydbok på Storytel

http://www.tovealsterdal.se/

Mer om bøkene:
VG

lørdag 14. mai 2016

Splinter the Silence - Val McDermid

NETTSJIKANE OG MYSTISKE SELVMORD

Splinter the Silence (Knusende stillhet) er den nyeste Tony Hill-boken fra den skotske forfatteren Val McDermid. Den er nummer ni i rekken om radarparet Tony Hill og Carol Jordan, og dyktige McDermid skuffer ikke.


Etter å ha bli rammet av en tragedie i nær familie, har tidligere kriminalsjef Carol Jordan valgt å gjøre som et skadet dyr:Gjemme seg for å slikke sin sår i ensomhet. Hun har sagt opp jobben, og har lite kontakt med omverdenen. Dagene sine bruker hun til det harde fysiske arbeidet med å renovere en låve som har tilhørt hennes bror. Da hun havner i en skikkelig knipe, tvinges hun til å ta opp igjen kontakten med sin tidligere makker, psykologen Tony Hill.

I et forsøk på å få Carol ut av sin selvpålagte isolasjon, trekker Tony henne inn i sine funderinger rundt et par selvmordstilfeller som har fanget hans interesse. Flere unge kvinner har tilsynelatende valgt å begå selvmord etter at de har blitt utsatt for grov nettsjikane. Men etter en nærmere titt på noen av sakene har Tony begynt å ane et helt annet mønster, noe som peker i retning av noe mye verre. Men lar det seg bevise?
'Why are you so interested in a suicide in Devon?' Carol asked.                                                             'I'm not sure. I was round at Paula and Elinor's last night and Torin brought it up. We got talking about cyber-bullying and trolls and how it looks like that's what drove Jasmine Burton to kill herself. But there was something about it ...' (side 85)
Ganske raskt etter at jeg var i gang med lesingen, forsto jeg at jeg tydeligvis hadde hoppet over noen av bøkene i Hill/Jordan-serien. Det begynner faktisk å bli en del år siden jeg stiftet bekjentskap med Tony Hill første gang. Men det viste seg at dette ikke skulle by på problemer, jeg kom greit inn i handlingen i Splinter the Silence uten å ha lest de foregående bøkene. Eneste haken er noen spoilere om jeg velger å lese disse i etterkant. (Noe jeg nok kommer til å gjøre!)

Uansett, et interessant gjensyn ble det i alle fall med nevnte duo Hill og Jordan. Val McDermid er en svært habil forfatter, og trakterer sin penn med skarphet og vidd. Problemet med nettsjikane som hun tar opp i denne boken, og da spesielt hets av kvinner med en åpen feministisk agenda, er et svært samfunnsaktuelt tema. De som oftest blir rammet av slik type sjikane, er naturlig nok kvinner som deltar i den offentlige debatten og er kjente ansikter utad. Hetsen mange utsettes for kan være svært grov, og det går på trusler om både drap og voldtekt. Om frykt for hets og voldstrusler fører til at kvinner, eller andre grupper i samfunnet for den saks skyld, vegrer seg for å la sin stemme bli hørt, er det et problem for både ytringsfriheten og demokratiet. Derfor er det en viktig sak McDermid setter søkelys på i sin 29. bok.

Dialogene og samspillet mellom Tony Hill og Carol Jordan har ikke mistet noe av sin snert eller nerve fra de tidligere bøkene. Det er mange fortellere foruten hovedpersonene underveis i historien, de fleste av dem kolleger av Hill/Jordan. Alle er interessante og troverdige karakterer, og vekslingen mellom dem er med på å skape et godt driv i historien. Gjennom de forskjellige vinklingene settes puslebitene i mysteriet sammen sammen bit for bit. Jeg har veldig sansen for at Carol Jordan fortsatt har like mye bein i nesa, og utstråler en slik profesjonell autoritet. Jeg digger Tony Hill med sin nesten genipregede innsikt i menneskets mørkeste irrganger. Dette var en særdeles tilfredsstillende leseopplevelse!


Forlag: Little, Brown
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 388

Kilder: 
Mitt eget leseeksemplar
http://www.valmcdermid.com/


fredag 29. april 2016

A Darker Domain - Val McDermid

COLD CASE SOM BLIR HEIT

Den skotske krimforfatteren Val McDermid er kanskje mest kjent for bøkene om psykologen Tony Hill som jobber i tospann med politietterforsker Carol Jordan. Mange vil muligens også kjenne disse to karakterene gjennom TV-serien Wire in the Blood, som blant annet gikk som påskekrim på TV2 for en del år siden.


Karen Pirie jobber som cold case-etterforsker ved politiet i Fife, Skottland. Da en kvinne kommer til stasjonen hvor Pirie jobber for å melde en person savnet, er dette ingen uvanlig henvendelse til politiet. Det er derimot én detalj som får Karen Pirie og kollegene hennes til å heve på øyenbrynene:
'And how long has this person been missing?'    'Twenty-two and a half years. Since Friday the Fourteenth of December 1984, to be precise.' Her chin came down and truculence clouded her features. 'Is that long enough for you to take it seriously?'        (side 2) 
Sammen med partneren Phil Pharatka blir Karen samtidig involvert i en annen, mer høyprofilert cold case. På midten av 80-tallet ble datteren og barnebarnet til én av Skottlands rikeste menn, Broderick Maclennan Grant, bortført. Kidnapperne krevde en anselig sum penger for at de to skulle bli returnert tilbake til familien. Under overleveringen av løsepengene går det meste galt. Skudd blir avfyrt og Maclennan Grants datter, Catriona, blir drept. Da kidnapperne stikker av med både pengene og Grants seks måneder gamle barnebarn, er tragedien et faktum. Hverken pengene eller gutten har noen gang blitt funnet.

På ferie i Toscana snubler journalisten Bel Richmond helt tilfeldig over en rykende fersk kobling til den 23 år gamle kidnappingssaken. Under sin daglige joggetur tar hun seg inn i en forlatt villa som ligger i nærheten av feriehuset hun leier. Inne i huset finner hun en plakat som som kan knyttes direkte til kidnapperne. Straks hun er tilbake i Skottland tar hun kontakt med den fortsatt mektige Maclennan Grant, som igjen kontakter politiet.

Handlingen i boken veksler mellom nær nåtid og tilbakeblikk til 80-tallet. Gjennom disse avdekkes gradvis det som skjedde med Maclennans barnebarn, og den forsvunne Mick Prentice. Det er mange forskjellige fortellerstemmer å forholde seg til, både i fortid og nåtid, så man må være konsentrert for å nøste med seg de forskjellige trådene som etter hvert bindes sammen. Gjennom historien om den savnede gruvearbeideren Mick Prentice, lar McDermid oss få et svært interessant innblikk i hvordan den britiske gruvestreiken(1984-1985) fortonet seg for de som ble hardest rammet av den; gruvearbeiderne selv og familiene deres.

A Darker Domain er en velskrevet, og til dels intrikat roman. Jeg har lest flere av Val McDermids bøker opp igjennom årene, og har hatt veldig sansen for det hun skriver. Dette er ikke den beste jeg har lest av henne, men den holder i høyeste grad mål. Til tross for mange forskjellige tråder frem og tilbake, så holdes interessen min for den videre handlingen oppe. Ett irritasjonsmoment var det dog underveis; fremstillingen av Piries sjef. Bildet av enhver politisjef som maktsyk drittsekk uten noen form for forsonende trekk, begynner å bli svært forslitt, i alle fall for den som leser mye krim. Jeg slet også litt med å svelge deler av opprullingen av saken på slutten, men i det store og hele var dette absolutt en lese-/lytteverdig bok.

Forlag: W. F. Howes
Ugivelsesår: 2009
Lyttetid: 12 t og 55 m



Kilder:
Lydbok på Storytel
Leseutdrag på Amazon
Radikalportal(gruvestreiken)
http://www.valmcdermid.com/biography/

lørdag 2. april 2016

Career of Evil - Robert Galbraith

Strike og Robin i trøbbel

Career of Evil er Robert Galbraiths tredje bok i serien om privatdetektiven Cormoran Strike, og assistenten hans Robin Ellacott. Seriens første bok, The Cuckoo's Calling, klatret raskt på bestselgerlistene da det ble kjent at det var Harry Potter - forfatteren, J. K. Rowling, som skjulte seg bak pseudonymet Robert Galbraith.



En pakke blir levert med bud til Cormoran Strikes kontor. Den er adressert til Robin, og har et grufullt innhold; et avkappet ben fra en kvinne. Sammen med benet følger en lapp med sitat fra én av sangtekstene til rockegruppa Blue Öyster Cult. Strike innser at avsenderen er ute etter å hevne seg på ham, og ønsker å ramme ham enda hardere gjennom å trekke Robin inn i spillet. Det er fire mennesker Strike har kommet i kontakt med gjennom årene, enten profesjonelt eller privat, som kan være kapable til å forta seg noe slikt. Én av dem er hans tidligere stefar, Jeff Whittaker. En mann Strike hater intenst fordi han er sikker på at han hadde noe med morens dødsfall å gjøre.

Imens Strike setter i gang jakten på den skyldige, har morderen Robin under oppsikt. Han forfølger henne rundt om i byen når hun utfører diverse spaningsoppdrag, og håper på det rette øyeblikket til sette sine djevelske planer ut i livet:
All he needed now was for The Secretary to take one short walk down a deserted stretch of a road ... but London throbbed and teemed with people all day long and here he was, frustrated and wary, watching her as he hung around the London School of Economics. 
Gjennom hele boken følger vi tre fortellere: Strike, Robin og morderen. Det at man også følger handlingen fra morderens synsvinkel er med på å dra opp spenningsnivået, spesielt med tanke på frykten for at noe skal skje med Robin. For denne gjerningsmannen viser ingen skånsel. Mye av handlingen foregår i Londons gater, hvor både Strike og Robin spaner på de mistenkte i saken, samt at de følger opp oppdrag fra et par klienter. Handlingen strekker seg over tre måneder i 2011 og vi får blant annet med oss at byen feirer det kongelige bryllupet mellom Prins William og Kate Middelton.

Rowling er svært god på å skape miljø, det var noe av det jeg elsket med Harry Potter-bøkene. Jeg synes hun får til mye av det samme i bøkene om Cormoran Strike, man får godt innsyn i britisk kultur, i byen London og hvordan livet der fortoner seg for folk fra alle lag. Noe som også bidrar til å holde på min interesse, er de to hovedpersonene Strike og Robin. Jeg synes de skiller seg ut i mengden av karakterer som finnes i moderne krimlitteratur. Strike med sin militærbakgrunn, det faktum at han har et handikap, og ikke minst hans noe brokete bakgrunn med en far som er kjent rockestjerne(som han ikke har noen kontakt med) og moren som var en såkalt supergroupie. I Robins bakgrunn skjuler det seg også hemmeligheter som vi får vite mer om i denne boken. Hun er en sterk og selvstendig dame med ben nok i nesa til å takle jobben som detektiv. Dynamikken mellom disse to er også med på å skape spenning/konflikt i handlingen.

Når det er sagt så synes jeg at tempoet trekker ned på helhetsinntrykket denne gangen. Handlingen kunne med fordel ha blitt strammet noe inn. Det blir vel mye spaning utenfor bygninger og langs Londons gater etter min smak, og jeg blir utålmodig til tider, får lyst til å bla fremover i boka. Uansett kommer jeg definitivt til å lese neste bok, for jeg er sikker på at det kommer én til. Avslutningen åpner helt klart for en fortsettelse ...


Forlag: Sphere, Little Brown Book Group
Utgivelsesår: 2015
Sider: 487

Kilder: Eget leseeksemplar

NB: Blue Öyster Cult er et faktisk rockeband som jeg ikke hadde hørt om før. Hvert kapittel i Career of Evil innledes med et sitat fra én av gruppens låter. Her er en liten smakebit av musikken deres:



søndag 20. mars 2016

PÅSKELEKTYRE

Krim, Kvikklunsj og kryssord

Mennesker er vanedyr, og høytider som jul og påske er gjerne sterkt knyttet til tradisjoner. Tre ting er helt essensielle for meg for å oppnå den rette påskefølelsen. Kvikklunsj kan nytes på så vel skitur som på verandaen hjemme med en kaffekopp, påskekryssord sørger for å holde "the little grey cells" i form. Men øverst på lista troner krim, både i bokform og på TV, påsken ville ikke bli den samme uten. Her er noe av det jeg skal kose meg med denne påsken.


Gleder meg til påskeferie!

 Career of Evil - Robert Galbraith (J.K. Rowling)
Jeg har hatt stor sans for J.K. Rowlings krimserie som blir gitt ut under pseudonymet Robert Galbraith. Career of Evil har også kommet ut på norsk i disse dager med tittelen Ondskapens kall, og er bok nummer 3 i rekken. Som i Harry Potter-bøkene klarer Rowling å skape en helt særegen atmosfære i dette universet, og serien har kommet som et friskt pust inn i sjangeren for en gammel krimelsker.

Protagonisten er privatdetektiven Cormoran Strike, en interessant og annerledes karakter. Strike er krigsveteran og har måttet amputere deler av det ene benet etter et bombeangrep. Bakgrunnen hans er ikke mindre fengslende: Strikes far er den kjente rockestjernen Jonny Rokeby. Far og sønn har bare møttes ved noen få anledninger og har ingen kontakt. Moren var en såkalt supergroupie, og døde av en overdose da Strike var 20 år. Strike har også et noe trøblete forhold til sin tidligere forlovede Charlotte, som ser ut til å ha et sterkt grep på ham. Sammen utgjør Strike og assistenten/sekretæren Robin Ellacott en "dynamic duo" som man ønsker å bli nærmere kjent med.

I Career of Evil er det Robin som mottar en pakke med et gruvekkende innhold; et avkuttet ben. Benet viser seg å ha tilhørt en ung kvinne. Under benet ligger en lapp med et sitat fra én av tekstene til rockegruppa Blue Öyster Cult, og Cormoran Strike forstår at den som står bak må være en person fra hans fortid. Det er fire personer han har vært i kontakt med, enten personlig eller profesjonelt, som kan vær kapable til den slags grusomme handlinger. Imens politiet retter sin interesse i én bestemt retning, søker Strike og Robin i en annen. Det skal vise seg å bli livsfarlig for dem begge ...


I Let You Go - Clare Mackintosh
Denne boken har jeg lest masse om på forskjellige blogger. Alt jeg har lest så langt har vært veldig positivt, og dermed så ble nysgjerrigheten min vekket. Boken blir sammenlignet med bøker som Flink pike og Piken på toget. Felles for disse er at de har det som kalles en upålitelig forteller, du kan altså ikke stole på fortellerstemmen i disse bøkene. Det fører til en del overraskende tvister underveis i historien. Jeg har lest begge de nevnte, og fant de drivende og spennende, så derfor har jeg store forventninger til I Let You Go(Jeg lar deg gå).

Jenny Grey flykter til en avsidesliggende by ved kysten av Wales etter at hennes 5-årige sønn blir påkjørt og drept rett foran øynene på henne. Føreren stikker av etter ulykken og blir aldri funnet. Minnene fra dagen da sønnen mistet livet hjemsøker Jenny og lar henne ikke i fred, men hun bygger seg sakte opp igjen. Men det skal vise seg at fortiden er vanskelig å riste av seg ...


"My name is Hercule Poirot and I am probably the greatest detective in the world"(Quotes). Beskjedenhet er ikke akkurat det mest fremtredende persontrekket hos Agatha Christies Hercule Poirot. Men den mustasjeprydede detektiven med bakgrunn fra belgisk politi har all grunn til å være selvsikker, han løser mysterier på strak arm ved hjelp av sine veltrimmede"little grey cells".

Jeg elsker Agatha Christies bøker, og jeg har lest alle, mange av dem to og tre ganger. Jeg elsker det engelske miljøet og karakterene, de forskjellige tidsepokene, de velkomponerte plottene som gjør et jeg kan lese bøkene flere ganger og allikevel være usikker på hvem som er morderen. Dette er ikke historier fulle av blod, gørr og torturliknende drapsmetoder, men ondskapen er alltid nærværende og ikke mindre påtakelig i Christies bøker.

Så ingen påske uten dronningen av krim for meg, og denne gangen tror jeg det blir gjensyn med Hercule Poirot i Appointment With Death(Stevnemøte med døden): På ferie i Jerusalem overhører Poirot en samtale mellom to mennesker. Den ene sier: "Men du skjønner da vel at hun må drepes?" Ikke lenge etter blir en herskesyk gammel kvinne som er sterkt mislikt av alle funnet drept, og det konkluderes med at hjertet har sviktet. Hercule Poirot har 24 timer på seg til å finne ut hva som virkelig skjedde.

Vel, det var tre engelske. Da slenger jeg på en kritikerrost svenske til slutt. Jeg har begynt å lytte til Tove Alsterdals siste krim Låt mig ta din hand (Ingen vei tilbake) på Storytel. Her veksler settingen mellom Sverige og Argentina. En kvinne faller i døden fra verandaen i en boligblokk. Offerets søster Helene blir kontaktet som nærmeste pårørende. Hun har ikke hatt kontakt med søsteren Charlie på flere år. Politiet konkluderer med selvmord. Charlie har levd et broket liv, og har prøvd å ta livet av seg før. Men så begynner Helene å nøste i søsterens saker, og hun begynner å lure. Tok virkelig Charlie sitt eget liv, eller ligger det noe mer bak?

Har kommet noen timer ut i lydboken, og det er absolutt lytteverdig!

Ønsker alle en super påske uansett hvor dere befinner dere og hva dere gjør!


Kilder:
http://robert-galbraith.com/
Bokklubben
http://www.harpercollins.com.au/9780008116606/little-grey-cells-the-quotable-poirot
Lydbok - Storytel (Låt mig ta din hand)

fredag 11. mars 2016

Triptych - Karin Slaughter

Neglbitende thriller!

Det begynner muligens å gå inflasjon i omtalene mine om Karin Slaughters bøker på denne bloggen, men jeg våger meg utpå en gang til. For dette er nemlig enda et nytt bekjentskap fra Slaughters forfatterskap, nemlig serien om spesialagent Will Trent som jobber for Georgia Bureau of Investigaton.


De av dere som har vært innom denne bloggen med jevne mellomrom, har kan hende fått med dere at jeg har likt Slaughters frittstående bøker Cop Town og Pretty Girls svært godt. Samtidig har jeg ikke helt funnet kjemien med karakterene i hennes Grant County-serie. Jeg hører mye på lydbøker om dagen, og jeg bestemte meg for å sjekke ut Will Trent. Det angret jeg ikke på.

Settingen for historien er også denne gangen Atlanta, og veksler mellom nåtid og hendelser som fant sted på 80-tallet. Flere unge jenter har blitt funnet brutalt drept rundt om i byen. De har alle en ting til felles; at morderen har fjernet tungen deres. Etter hvert knyttes drapene opp mot drapet på enda en ung jente, Mary Alice Finney, så langt tilbake som i 1985. Og det viser seg at personen som ble dømt for 80-tallsdrapet har blitt løslatt noen måneder tidligere.

Som vanlig i Slaughters bøker skiftes det også i Triptych (Mørk treenighet) mellom forskjellige fortellerstemmer og perspektiv. Det er Michael Ormewood, etterforsker med lang fartstid i politiet, som etterforsker det siste drapet. Michael har problemer på hjemmebane, og et temperament han har vanskelig for å tøyle. Han får selskap i etterforskningen av Will Trent, spesialagent med en sterk dysleksi han gjør alt for å skjule for kolleger og sjefer. Angie Polaski jobber i sedelighetspolitiet og har en lang forhistorie med Will Trent, blant annet vokste de opp på samme barnehjem. Siste fortellerstemme tilhører eks-fangen John Shelley, mannen som har tilbragt 20 år i fengsel for drapet på Mary Alice Finney. Etter flere appeller har han til slutt blitt løslatt, tre dager etter at hans mor dør av kreft. En mor som har kjempet hardt i alle disse 20 årene for å finne bevis for sønnens uskyld. Med en ny mistanke hengende over seg, kan det se ut til at John Shelleys etterlengtede frihet er av kortvarig karakter. Men er det virkelig han som er drapsmannen?

Det er en spennende og drivende intrige i denne thrilleren. De stadige vekslingene mellom fortellerstemmene holder temperaturen høy hele veien igjennom. Jeg synes også at Slaughter har gjort en svært god jobb med å gi de forskjellige karakterene liv. Spenning i handlingen må det jo være, men at karakterene er troverdige og er preget av sine egne kamper er vel så viktig for meg. Klarer jeg ikke å relatere til hovedkarakterene i en bok, er løpet kjørt for min del. I Triptych har Karin Slaughter klart å få til begge deler.

Vold og groteske lemlestelser er det nok av i denne boken, Karin Slaughter sparer ikke på de bloddryppende detaljene denne gangen heller. Dette sier forfatteren på sin egen nettside om nettopp volden i bøkene hennes:
I adore Mary Higgins Clark and have been known to enjoy a Janet Evanovich or two, but in my writing, I want to show violence for what it is. For so long, women weren’t expected to talk about these crimes, even though we were more likely to be the victims. I think it’s time we started talking about rape and violence against women. When I was growing up, these subjects were “boys only” territory in fiction, so I find it refreshing to see authors like Mo Hayder and Denise Mina really opening up the conversation about abuse and sexual assault. This isn’t to say that men are not capable of writing about these topics, only that women authors bring a different perspective.
Triptych er første bok i serien om agent Will Trent. Anbefales for alle som liker en medrivende thriller!

Forlag:  Random House UK
Utgivelsesår: 2008 (Hardcover 2006)
Lyttetid: 5 t 50 min


karinslaughter,com
Lydbokutgave på Storytel

Én til om boken:
Ann Kristins bokblogg

onsdag 17. februar 2016

A Faint Cold Fear - Karin Slaughter

Drap på løpende bånn


A Faint Cold Fear(Snikende Frykt på norsk) er tredje bok i Grant County-serien og fortellerstemmene tilhører også denne gangen, barnelege/rettsmedisiner Sara Linton, eksmannen hennes, politisjef Jeffrey Tolliver, og Lena Adams.

Litt tid er gått siden handlingen i forrige bok Kisscut. På grunn av stadig eskalerende problemer i etterkant av hendelser i første bok, er Lena Adams ute av politiet. I stedet jobber hun nå som sikkerhetsvakt ved byens høgskole. Da en student, som viser seg å være sønn av to professorer ved høgskolen, blir funnet død på skolens område blir Sara Linton kalt ut til stedet. Det som ser ut til å være selvmord, setter i gang en kjede av grusomme hendelser, og denne gangen blir det svært nært for Sara da den høygravide søsteren hennes ender opp som offer for voldsomhetene:
"Tess?" Sara called, trying not to let herself get angry. Tessa had probably wandered off and lost track of the time. She had stopped wearing her watch a few months ago when her wrists had gotten to swollen for the metal band.
Sara walked deeper into the woods, raising her voice as she repeated, "Tessa?"
          (Fra Kindle-versjon på Amazon)
Lena Adams sliter som nevnt med etterdønningene etter hendelser som har funnet sted i de foregående bøkene. I denne boken blir det helt åpenbart at Lena er i ferd med å miste fotfestet fullstendig, og hun virvles blant annet inn i et destruktivt forhold til en ung, tidligere voldsdømt, student. Jeg tenker at om jeg hadde opplevd halvparten av det Lena har tidligere (og det blir ikke bedre i denne boken heller kan jeg love), så hadde jeg sannsynligvis vært seks fot under for lengst. Dama er beintøff, noe jeg liker, men i så stor grad beintøff at det til tider kan gå på troverdigheten løs. Den raske rekken av mer eller mindre bestialske drap i lille Grant County rokker også ved troverdigheten. Det blir litt for mye av alt til tider, synes jeg.

Som kranglene mellom Sara og Jeffrey, som ennå ikke er helt sikre på om de er sammen igjen, eller ei. Situasjonen har vært mye av den samme mellom dem gjennom tre bøker, og begynner å dra i langdrag. Selv om man aner en dreining i én bestemt retning i avslutningen denne gangen, så har jeg ikke helt troen på at det holder seg sånn. Aggresjonsnivået karakterene imellom er på et generelt grunnlag svært høyt, og topper seg ofte. Så mye at jeg undrer på om Slaughter føler at konflikter i en scene alltid må innebære en saftig krangel. Igjen - for mye kan forderve.

Så hva er det som gjør at jeg fortsetter å lytte/lese kan du jo spørre deg? Jo, jeg har blitt litt hekta, til tross for at mye blir i overkant drøyt. Jeg tror det er karakteren Lena Adams som holder på meg, selv om jeg blir seriøst irritert og frustrert over hvordan hun oppfører seg, valgene hun tar. Hun minner om karakterene i Gillian Flynns bøker, du vet ikke helt om du liker dem eller ikke, allikevel heier du på dem. Det noe av det destruktive og mørke i Lena som jeg finner fengslende, jeg vil veldig gjerne vite hvordan det ender til slutt. Og med den overraskende vrien på slutten av denne boken, så har jeg en viss følelse av at jeg ikke klarer å la det ligge, og snart er i gang med bok nummer fire...


Forlag: Harper Collins US
Utgitt(Storytel): 2015 - Hardcover 2003
Spilletid: 13 timer og 18 min.

Kilder:
Lydbok - Storytel
Kindelversjon - Amazon.com

søndag 20. desember 2015

Kort om:Wolf av Mo Hayder og Disclaimer av Renee Knight

Bare noen dager igjen til julaften! Det har vært stille fra meg lenge, forberedelser til jul og jobb har tatt litt overhånd. I mellomtiden har jeg lest ferdig noen bøker. Et par av dem har jeg har lyst til å si litt om:



WOLF (Ikke på norsk enda) av Mo Hayder
Under en utflukt finner lille Amy en hund som virrer rundt på egen hånd. Rundt halsen har den en lapp hvor det det står "Hjelp oss". Så dukker Vandremannen opp. Han tar hunden med seg og lover den lille jenta at han skal ta godt vare på den. Ikke lenge etter oppsøker førstebetjent Jack Caffery Vandremannen i håp om å finne ut hva som virkelig skjedde med broren hans, Ewan, som ble bortført som barn. Caffery vet at Ewan ble offer for en pedofil, men noe lik har aldri blitt funnet. Vandremannen lover mer informasjon om Ewans forsvinning, men i bytte må Caffery først finne ut hvor hunden kommer fra. Motvillig og utålmodig drar førstebetjenten ut på noe som synes å være en håpløs jakt etter hundens eiere.

Samtidig, ikke langt unna, kjemper familien Anchor-Ferrers for livet på landstedet sitt. To menn har lurt seg inn i hjemmet deres under påskudd av å være fra politiet. Først virker det hele å være et tilfeldig ran, men ettersom tiden går, og familien blir utsatt for stadig mer torturliknende og nedverdigende handlinger, blir det klart at det ligger et personlig motiv bak frihetsberøvelsen. Familien begynner å frykte at det kan ha sammenheng med to bestialske drap som fant sted i nabolaget for en del år tilbake. Kan det være at drapsmannen har blitt satt fri, og er ute etter hevn?

Som jeg har nevnt tidligere så har jeg en spesiell svakhet for førstebetjent Jack Caffery. Vel, den ble ikke mindre etter å ha lest denne boken. Når det er sagt, så skal man skal tåle en del eksplisitte beskrivelser når man leser Mo Hayders bøker. Personlig er jeg ikke veldig glad i akkurat det, det kan bli vel mye grusomheter, blod og gørr for min del noen ganger. Om alle detaljer nødvendigvis må være med kan man jo diskutere, men i denne boken bidrar de i aller høyeste grad til å øke spenningen og uhyggen. Vekslingene mellom de forskjellige fortellerstemmene bidrar også til å holde spenningen oppe. Så jeg likte svært godt det jeg leste (hørte), historien fenget og fanget fra begynnelse til slutt. Pausen fra politidykkeren Flea Marleys gjorde godt for min del. Jeg må ærlig innrømme at jeg begynte å bli litt lei alle problemene hennes. Det gir også rom for mer fokus på Jack Caffery, noe som er et ekstra pluss med denne boken. Wolf er bok nummer 7 i serien om Caffery, og nummer 5 i Walking Man-serien.


DISCLAIMER (AVSLØRT) av Renee Knight
En bok dukker opp på Catherine Ravenscrofts nattbord. Hun har ingen anelse hvordan den har havnet der, heller ikke ektemannen Robert har noe kjennskap til den. Catherine behøver ikke lese lenge før hun forstår at boken handler om henne selv og noe hun opplevde for flere år siden, noe hun har gjort sitt beste for å glemme. Ikke en gang hennes nærmeste vet hva som skjedde den gang, men nå sitter hun allikevel med en bok i hendene som forteller hele historien, eller det som er forfatterens versjon av historien. Frykten for at hemmeligheten hennes skal bli avslørt, samt redselen for at den som har skrevet boken er ute etter henne, snur opp ned på Catherines hverdag og gjør henne paranoid. 

Disclaimer er en helt grei bok. Selve konseptet er godt uttenkt, men til å være en psykologisk thriller utløser den svært lite spenning hos meg. Jeg begynte å lese på den flere ganger, for så la den ligge i lange perioder da jeg slet med å komme ordentlig inn i historien. Det veksles mellom to fortellerstemmer i historien; Catherine og en eldre mann. Gjennom disse to stemmen avsløres sannheten om det som skjedde, bit for bit. Jeg føler at det er den eldre mannens bakgrunnshistorie som drar ned tempoet, det "skjer "for lite etter min smak. Det er først på slutten av boken at jeg føler et virkelig behov for å vite hvordan dette kommer til å ende. På coveret av utgaven jeg kjøpte fra Bokklubben blir Disclaimer sammenlignet med The Girl on the Train. Der er jeg ikke helt enig. Jeg er akkurat ferdig med å lytte til The Girl on the Train på Storytel. Og selv om det samme konseptet gjelder for begge bøkene, med flere fortellerstemmer som lenge holder leseren i villrede om hvem som forteller sannheten, så føler jeg at The Girl on the Train er mer velkomponert og har en mer drivende handling.