Före fallet av Noah Hawley

FOR EN THRILLER!
Det er ikke ofte jeg blir så til de grader imponert av en thriller lenger, som jeg ble av Noah Hawleys Före fallet (De som faller). Etter å ha overdosert meg selv på krim og thrillere over mange år, har jeg blitt ekstremt kresen og storforlangende. Men dette, dette var virkelig bra!

Et privatfly med elleve mennesker ombord styrter i havet på vei fra Martha's Vineyard til New York. Blant passasjerene er to av USAs rikeste menn med familier. Den ukjente kunstneren Scott Borroughs og fire år gamle JJ er de eneste overlevende. Scott, som er tidligere konkurransesvømmer, svømmer i flere timer med lille JJ på ryggen, vel vitende om hva havet under dem kan skjule av farer.

Den ekstreme redningsdåden gjør Scott til helt, og et mediesirkus ut av en annen verden går helt av hengslene i forsøket på å få ham i tale. Men Scott ønsker å forbli anonym. Så lenge han makter, skjuler han seg for et stadig mer pågående pressekorps. På bakgrunn av denne tilbakeholdenheten begynner enkelte sterke krefter innenfor nyhetsbransjen å spekulere i hvem Scott egentlig er. Hva gjorde en mislykket, fattig kunstner ombord i et privatfly forbeholdt de rike og berømte? Har han noe å skjule? Er han egentlig en helt? Her er nyhetsankere som er villig til å bryte såvel skrevne som uskrevne lover og regler for å oppnå størst mulig seertall.

Spenningsmomentene knyttet til hva som utløste ulykken er bare én del av det som gjør Före fallet så bra. Noe som gjør den vel så interessant, er de velfunderte og tredimensjonale personene Hawley har skapt. For disse menneskene er troverdige. Noen av dem sterkt korrumperte av rikdom, makt og privilegier, andre preget av tapene og nederlagene livet har ført med seg. Det kryssklippes mellom utviklingen av Scotts historie og de andre passasjerenes liv i dagene frem til ulykken inntreffer, samt myndighetspersonene som etterforsker årsaken til styrten. Bitene pusles sammen på en forbilledlig måte helt til sannheten avsløres i all sin enkle gru.

Romanen retter fokus mot enkelte mediers nådeløse graving i privatlivet(ofte sexlivet) til mennesker som havner i søkelyset. Den viser hvordan vrengebilder av sannheten noen ganger kan bli skapt, der virkeligheten ikke er salgbar nok. Det er ikke noe flatterende bilde som skisseres av amerikanske medier i denne boken. Om virkeligheten er i nærheten av så ille som det fremstilles her, er jeg glad for at norske medier har en Vær varsom-plakat å forholde seg til.

Føre fallet er en svært velskrevet og engasjerende thriller. Forfatteren Noah Hawley har tidligere gitt ut fire bøker, og er også en kjent manusforfatter og produsent for blant annet serier som Bones og Fargo.
Anbefales!

Forlag: Massolit

Utgivelsesår: 2017

Lyttetid: 13 timer, 15 minutter

Norsk tittel: De som faller

Andre om boka: Bjørnebok og VG.

Kilder:
Lydbok + e-bok på Storytel
Noah Hawleys biografi på IMDb

Triptych - Karin Slaughter

Neglbitende thriller!

Det begynner muligens å gå inflasjon i omtalene mine om Karin Slaughters bøker på denne bloggen, men jeg våger meg utpå en gang til. For dette er nemlig enda et nytt bekjentskap fra Slaughters forfatterskap, nemlig serien om spesialagent Will Trent som jobber for Georgia Bureau of Investigaton.

De av dere som har vært innom denne bloggen med jevne mellomrom, har kan hende fått med dere at jeg har likt Slaughters frittstående bøker Cop Town og Pretty Girls svært godt. Samtidig har jeg ikke helt funnet kjemien med karakterene i hennes Grant County-serie. Jeg hører mye på lydbøker om dagen, og jeg bestemte meg for å sjekke ut Will Trent. Det angret jeg ikke på.

Settingen for historien er også denne gangen Atlanta, og veksler mellom nåtid og hendelser som fant sted på 80-tallet. Flere unge jenter har blitt funnet brutalt drept rundt om i byen. De har alle en ting til felles; at morderen har fjernet tungen deres. Etter hvert knyttes drapene opp mot drapet på enda en ung jente, Mary Alice Finney, så langt tilbake som i 1985. Og det viser seg at personen som ble dømt for 80-tallsdrapet har blitt løslatt noen måneder tidligere.

Som vanlig i Slaughters bøker skiftes det også i Triptych (Mørk treenighet) mellom forskjellige fortellerstemmer og perspektiv. Det er Michael Ormewood, etterforsker med lang fartstid i politiet, som etterforsker det siste drapet. Michael har problemer på hjemmebane, og et temperament han har vanskelig for å tøyle. Han får selskap i etterforskningen av Will Trent, spesialagent med en sterk dysleksi han gjør alt for å skjule for kolleger og sjefer. Angie Polaski jobber i sedelighetspolitiet og har en lang forhistorie med Will Trent, blant annet vokste de opp på samme barnehjem. Siste fortellerstemme tilhører eks-fangen John Shelley, mannen som har tilbragt 20 år i fengsel for drapet på Mary Alice Finney. Etter flere appeller har han til slutt blitt løslatt, tre dager etter at hans mor dør av kreft. En mor som har kjempet hardt i alle disse 20 årene for å finne bevis for sønnens uskyld. Med en ny mistanke hengende over seg, kan det se ut til at John Shelleys etterlengtede frihet er av kortvarig karakter. Men er det virkelig han som er drapsmannen?

Det er en spennende og drivende intrige i denne thrilleren. De stadige vekslingene mellom fortellerstemmene holder temperaturen høy hele veien igjennom. Jeg synes også at Slaughter har gjort en svært god jobb med å gi de forskjellige karakterene liv. Spenning i handlingen må det jo være, men at karakterene er troverdige og er preget av sine egne kamper er vel så viktig for meg. Klarer jeg ikke å relatere til hovedkarakterene i en bok, er løpet kjørt for min del. I Triptych har Karin Slaughter klart å få til begge deler.

Vold og groteske lemlestelser er det nok av i denne boken, Karin Slaughter sparer ikke på de bloddryppende detaljene denne gangen heller. Dette sier forfatteren på sin egen nettside om nettopp volden i bøkene hennes:

I adore Mary Higgins Clark and have been known to enjoy a Janet Evanovich or two, but in my writing, I want to show violence for what it is. For so long, women weren’t expected to talk about these crimes, even though we were more likely to be the victims. I think it’s time we started talking about rape and violence against women. When I was growing up, these subjects were “boys only” territory in fiction, so I find it refreshing to see authors like Mo Hayder and Denise Mina really opening up the conversation about abuse and sexual assault. This isn’t to say that men are not capable of writing about these topics, only that women authors bring a different perspective.

Triptych er første bok i serien om agent Will Trent. Anbefales for alle som liker en medrivende thriller!

Forlag:  Random House UK

Utgivelsesår: 2008 (Hardcover 2006)
Lyttetid: 5 t 50 min

karinslaughter,com
Lydbokutgave på Storytel

Én til om boken:
Ann Kristins bokblogg

Pretty Girls - Karin Slaughter

Slaughter i storform!

Jeg hadde egentlig tenkt jeg ikke skulle si noe om denne boken. Det har vært mange innlegg om Karin Slaughters bøker på denne bloggen i det siste, og jeg tenker det er lurt med litt variasjon. Men så var det noe med denne boken som fenget såpass at jeg velger å si litt om den allikevel. Må også nevne at Karin Slaughter er en av hovedattraksjonene på Krimfestivalen som finner sted i Oslo neste uke, fra 3. - 5. mars.

De av dere som har lest noen av innleggene mine om Slaughters bøker, vil ha fått med dere at jeg likte veldig godt den frittstående Cop Town fra 2014. Jeg har ikke vært like begeistret for de første bøkene i Grant County-serien, som også er de første bøkene Slaughter har skrevet. Det har blant annet noe med samhandlingen mellom noen av hovedkarakterene å gjøre, hvordan de til tider handler "out of character", slik jeg opplever det.

Så i stedet for å fortsette videre på GC-serien, gikk jeg over til en nyere bok. Pretty Girls er én av Karin Slaughters frittstående bøker, og ble utgitt i 2015. Nyhetsbildet i Atlanta er preget av letingen etter en ung jente som er forsvunnet. For Claire og Lydia ripper saken opp i gamle sår. 20 år tidligere forsvant storesøsteren deres, Julia, etter en kveld på byen. Saken har aldri blitt oppklart, og alle spor slutter ved utestedet der Julia sist ble sett. Julias forsvinning river familien hennes i stykker, Claire og Lydia har ikke hatt kontakt på mange år. Da Claires ektemann blir drept, gjør Claire en rekke urovekkende oppdagelser. Oppdagelser som gjør det nødvendig at hun gjenopptar kontakten med Lydia. Sammen havner de på sporet av hva som skjedde med Julia den gangen for 20 år siden. Og sannheten skal vise seg å være verre enn de noen gang hadde forestilt seg.

Jeg synes karakterene sitter mye bedre i denne boken enn i GC-bøkene jeg har lest hittil. Det er tre troverdige fortellerstemmer her: Claire, Lydia, og deres far gjennom dagbøker han har skrevet hvor han henvender seg til den forsvunne datteren Julia. Disse skildringene fra farens synsvinkel som er preget av en overveldende sorg, og en uavbrutt søken etter svar på hva som har skjedd med datteren, er hjerteskjærende lytting. De maner frem bildet av en sammensveiset og lykkelig familie, dog med sine utfordringer som alle andre, og den knusende effekten Julias forsvinning har på lykken og det sterke samholdet.

On the day we signed our divorce papers, your mother told me that her only hope was that one day we would find your body. That was what she clung to, the idea that one day, eventually, we could lay you down at your final resting place.   

I said that we might just find you in Chicago or Santa Fe or Portland or some artistic commune that you wandered off to because your were always a free spirit. 

 Your mother was not surprised to hear me say this. This was a time when the pendulum of hope still swung back and forth between us, so that some days she took to her bed with sorrow and some days she came home from the store with a shirt or a sweater or a pair of jeans that she would give you when you returned home to us.(Fra Utdrag på Amazon)

Det er godt driv i handlingen, bortsett fra noen sekvenser som drar ut i langdrag når det er som mest spennende. Historien avsløres bit for bit i vekslingen mellom de forskjellige fortellerstemmene. Det er spennende, der er humor, det er gripende og det er grusomt. En del av voldsbeskrivelsene synes jeg godt kunne vært utelatt. Det er mange av dem, og etter hvert kjenner jeg at jeg blir fysisk kvalm av å høre på. Jeg forstår at forfatteren ønsker å få frem hvor ille det faktisk er, men det kommer til et punkt, for min del i alle fall, hvor jeg kjenner at det er mer enn nok.(Nå kan det hende jeg er av den sarte typen, det må sies at jeg ikke orker filmer med altfor mye vold). Da er det deilig når synsvinkelen flyttes tilbake til jentenes sobre far, hvor de sterkeste og mest gripende skildringene er å finne, og fortellertalentet til Slaughter trer enda tydeligere frem.

Alt i alt er det tommel opp for denne boken!

Forlag: Random House UK
Utgivelsesår: 2015

Kilder:
Lydboken på Storytel
http://www.karinslaughter.com/all-books/pretty-girls/
Leseutdrag på Amazon

A Faint Cold Fear - Karin Slaughter

Drap på løpende bånn

A Faint Cold Fear(Snikende Frykt på norsk) er tredje bok i Grant County-serien og fortellerstemmene tilhører også denne gangen, barnelege/rettsmedisiner Sara Linton, eksmannen hennes, politisjef Jeffrey Tolliver, og Lena Adams.

Litt tid er gått siden handlingen i forrige bok Kisscut. På grunn av stadig eskalerende problemer i etterkant av hendelser i første bok, er Lena Adams ute av politiet. I stedet jobber hun nå som sikkerhetsvakt ved byens høgskole. Da en student, som viser seg å være sønn av to professorer ved høgskolen, blir funnet død på skolens område blir Sara Linton kalt ut til stedet. Det som ser ut til å være selvmord, setter i gang en kjede av grusomme hendelser, og denne gangen blir det svært nært for Sara da den høygravide søsteren hennes ender opp som offer for voldsomhetene:

"Tess?" Sara called, trying not to let herself get angry. Tessa had probably wandered off and lost track of the time. She had stopped wearing her watch a few months ago when her wrists had gotten to swollen for the metal band.
Sara walked deeper into the woods, raising her voice as she repeated, "Tessa?"          (Fra Kindle-versjon på Amazon)

Lena Adams sliter som nevnt med etterdønningene etter hendelser som har funnet sted i de foregående bøkene. I denne boken blir det helt åpenbart at Lena er i ferd med å miste fotfestet fullstendig, og hun virvles blant annet inn i et destruktivt forhold til en ung, tidligere voldsdømt, student. Jeg tenker at om jeg hadde opplevd halvparten av det Lena har tidligere (og det blir ikke bedre i denne boken heller kan jeg love), så hadde jeg sannsynligvis vært seks fot under for lengst. Dama er beintøff, noe jeg liker, men i så stor grad beintøff at det til tider kan gå på troverdigheten løs. Den raske rekken av mer eller mindre bestialske drap i lille Grant County rokker også ved troverdigheten. Det blir litt for mye av alt til tider, synes jeg.

Som kranglene mellom Sara og Jeffrey, som ennå ikke er helt sikre på om de er sammen igjen, eller ei. Situasjonen har vært mye av den samme mellom dem gjennom tre bøker, og begynner å dra i langdrag. Selv om man aner en dreining i én bestemt retning i avslutningen denne gangen, så har jeg ikke helt troen på at det holder seg sånn. Aggresjonsnivået karakterene imellom er på et generelt grunnlag svært høyt, og topper seg ofte. Så mye at jeg undrer på om Slaughter føler at konflikter i en scene alltid må innebære en saftig krangel. Igjen - for mye kan forderve.

Så hva er det som gjør at jeg fortsetter å lytte/lese kan du jo spørre deg? Jo, jeg har blitt litt hekta, til tross for at mye blir i overkant drøyt. Jeg tror det er karakteren Lena Adams som holder på meg, selv om jeg blir seriøst irritert og frustrert over hvordan hun oppfører seg, valgene hun tar. Hun minner om karakterene i Gillian Flynns bøker, du vet ikke helt om du liker dem eller ikke, allikevel heier du på dem. Det noe av det destruktive og mørke i Lena som jeg finner fengslende, jeg vil veldig gjerne vite hvordan det ender til slutt. Og med den overraskende vrien på slutten av denne boken, så har jeg en viss følelse av at jeg ikke klarer å la det ligge, og snart er i gang med bok nummer fire...

Forlag: Harper Collins US

Utgitt(Storytel): 2015 - Hardcover 2003

Spilletid: 13 timer og 18 min.

Kilder:
Lydbok - Storytel
Kindelversjon - Amazon.com

Kisscut - Karin Slaughter

Utenkelige udåder

Kisscut (Stillheten etterpå) er andre bok i Karin Slaughters Grant County-serie. Her møter vi igjen barnelege/rettsmedisiner Sara Linton, eksmannen hennes politisjef Jeffrey Tolliver og politietterforsker Lena Adams.

Handlingen starter med at Sara og Jeffrey, som så smått har begynt å søke tilbake til hverandre, møtes ved skøytebanen i Heartsdale. Det som skulle være et hyggelig stevnemøte, tar brått en tragisk vending da en 13 år gammel jente truer en jevnaldrende gutt med pistol.

The boy she was aiming the gun at was a good-looking kid, probably the object of an unrequited crush. In Jeffrey's day, she would have left a nasty sticker in his locker. Today, she was pointing a gun. "Jenny," Jeffrey began, wondering if the gun was even loaded. "Let's work this out. This guy's not worth getting into trouble over."  "Go away," Jenny repeated, even though her voice was not as firm. She used her hand to wipe her face. He realized that she was crying. (side 19 i Amazon-utgaven)

Med pistolen fortsatt mot guttens hode, bønnfaller Jenny Jeffrey om skyte henne før hun selv trekker av. Samtidig finner Sara liket av et nyfødt pikebarn på skøytebanens toalett. I etterkant rulles de bakenforliggende årsakene for de to dramatiske hendelsen sakte, men sikkert opp, til tross for at ingen er særlig interessert i å snakke med politiet. Og det som avdekkes er så grusomt at selv en garvet politimann som Jeffrey Tolliver har problemer med å tro at det er sant.

Jeg har nevnt tidligere at Karin Slaughter skriver uten filter. Dette er den tredje boken jeg leser av henne, og jeg opplever henne som en uredd forfatter som ikke er redd for å røske opp i forestillingene vi har om oss selv og folk rundt oss. I Kisscut tar hun i tillegg tak i noen tabubelagte temaer. Beskrivelsene Slaughter bruker kan til tider være svært malende og i så måte ubehagelige å forholde seg til, i alle fall for en som meg, som lever i min trygge boble. Det kan bli i meste laget til tider, men om man leser aviser så skorter det ikke på historier fra det virkelige liv som overgår mang en bok. Dessverre er det ofte slik at virkeligheten overgår fantasien. Jeg har også veldig sansen for de sterke kvinneskikkelsene i disse bøkene. Karakterene i Grant County-bøkene er svært sammensatte, de er ingen engler, og det er noe med ærligheten i måten de fremstilles på som gjør meg interessert i å følge Slaughters forfatterskap videre.

Kisscut er et hakk opp i forhold til forrige bok Blendet/Blindsighted for min del. Selv om det også i denne historien avdekkes en rekke forferdelige forbrytelser, er det ingen seriemorder som jaktes denne gangen. Samtidig føler jeg at jeg kommer mer under huden på hovedkarakterene, Sara, Jeffrey og Lena, som jeg i forrige bok ikke fikk helt grep på. Noen av de beste sekvensene synes jeg er i møtet med Sara og hennes familie. Her gjør Slaughter en fremragende jobb med å få frem dynamikken familiemedlemmene imellom, dialogene er naturlige og slagferdige med massevis av humor. Det sitter ikke like bra i samspillet mellom Sara og Jeffrey føler jeg, spesielt ikke i begynnelsen av boken. Jeg blir ikke helt klok på dem, de oppfører seg til tider "out of character" når de er sammen. Mot slutten av historien går dette seg imidlertid til.

Forlag: Random House UK

Utgitt: 2010 (Hardcover 2002)
Spilletid: 11 timer og 8 min.

Kilder:
Utdrag av boken fra Amazon.com
Lydboken på Storytel

Karin Slaughter - Blendet

Sara Linton er både barnelege og rettsmedisiner i den fiktive småbyen Heartsdale som ligger i Grant County(også fiktivt) i delstaten Georgia. En dag hun er ute til lunsj, finner hun den unge universitetsprofessoren Sibyl Adams ille tilredt på toalettet i byens lokale kafé. Sara gjør alt hun kan for å redde Sibyl, men noen minutter senere dør hun i Saras armer som følge av blodtap.

Drapet,og den påfølgende obduksjonen, bringer Sara i kontakt med eksmannen Jeffrey Tolliver som er politisjef i Grant County. De to har et anspent forhold til hverandre, med bakgrunn i utroskapen som førte til at de ble skilt. Obduksjonen av Sibyl Adams avslører at de har med en sadistisk morder å gjøre. Da enda et offer for et makabert drap kan knyttes opp mot samme gjerningsperson, starter politiet i Grant County jakten på noe som kan vise seg å være en seriemorder.

Etterforskningen drives frem via flere synsvinkler enn Saras i denne boken. Vi følger den gjennom både Jeffrey Tollivers og Lena Adams øyne. Lena er søster til Sibyl Adams, det første drapsofferet, samtidig er hun ansatt i politiet. Lena er en til tider interessant karakter, egenrådig og utradisjonell, Jeffrey Tolliver har i alle fall sin fulle hyre med å ha kontroll på henne. Ellers sirkler handlingen mye rundt det uavklarte forholdet mellom Sara og Jeffrey, som tydeligvis ikke er helt ferdig med hverandre.

Jeg gikk i gang med denne boken etter å ha lest en annen bok av samme forfatter som fenget veldig. Jeg kan ikke si jeg ble like blendet (den fortjener vel en liten pling?) av denne som av Cop Town. Og i all rettferdighet så skiller et 13 år langt forfatterskap disse bøkene. Blendet er Karin Slaughters debutroman fra 2001, imens Cop Town ble utgitt i 2014.

Blendet er en helt grei thriller etter min oppfatning, det er selve seriemord-konseptet jeg sliter med. På slutten av 90-tallet og et godt stykke ut i neste tiår, fulgte jeg en del TV-serier som Profiler og Criminal Minds med stor interesse. Samtidig leste jeg mengder av krimbøker hvor plotene stadig oftere dreide seg rundt heltens desperate jakt på morbide seriemordere som overgikk hverandre i bestialske og sadistiske drapsmetoder. Til slutt fikk jeg nok av hele greia - for lite og for mye forderver som min bestemor pleier å si, og jeg klarte ikke å ta disse sosiopatiske, syke seriemorderne på alvor lenger. Og det er muligens derfor jeg ikke klarer å ta alle beskrivelsene av de grusomme, perverse, torturliknende drapene i Blendet innover meg. Som Pink Floyd mer presist uttrykker det:" I have become comfortably numb", eller for å si det på like velklingende norsk; det hele blir too much, litt á la type Scary Movie.

Jeg skal gi Grant County-serien en ny sjanse, og har begynt på bok nummer 2, Kisscut, så får jeg se hva jeg synes. Karin Slaughter har også gitt ut mange andre bøker som jeg tenker å sjekke ut, så vi er nok ikke helt ferdig med hverandre enda.

Kilder:
Lydboken på Storytel
http://www.karinslaughter.com/

Cop Town - Karin Slaughter

Rå realisme

Et nytt år er i gang, og jeg håper det vil bli mer tid til lesing i året som kommer. I julen har det gått mest i lydbøker, lesetiden min ellers har hovedsakelig gått til å lese elevbesvarelser. Gjennom abonnementet mitt på Storytel har jeg blitt kjent med nye forfattere. Amerikanske Karin Slaughter er en av dem. Slaughter har skrevet en rekke bøker og er blant annet kjent for Grant County- og Will Trent-serien. Cop Town fra 2014 er en enkeltstående bok.
.
Atlanta, USA. Året er 1974 og i en politistyrke sterkt preget av rasisme, sexisme og homofobi møter Kate Murphy opp til sin første arbeidsdag som politikvinne. Som ung enke fra en privilegert del av byen, ønsker Kate å bevise at hun kan stå på egne ben etter at ektemannen Patrick ble drept i Vietnam, to år tidligere. Allerede første dag på jobb får hun smertelig erfare hvilken hverdag hun har i vente, da hun på vei til garderoben blir befølt både i skrittet og på brystene av grupperinger av mannlige kolleger. I et yrke som frem til få år tidligere har vært forbeholdt hvite menn, står kvinner langt nede på rangstigen. (Lengst nede finner man de afroamerikanske kvinnene). Kvinner er uønsket i politiet, og mennene lar ikke en eneste sjanse gå fra seg til å vise det gjennom både seksuell trakassering og daglige ydmykelser. Det viser seg at heller ikke kvinnene i styrken tar nevneverdig godt imot nyansatte av eget kjønn.

Kates første dag blir ellers preget av at politimannen Don Wesley har blitt skutt og drept i løpet av nattskiftet, mens partneren hans, Jimmy Lawson, unnslipper med et nødskrik. Dette er det siste i en rekke politidrap som hjemsøker bydelen, og de bærer alle preg av rene henrettelser. En seriemorder er på ferde, og ansatte i politiet står øverst på listen hans. Kate blir satt som partner med Maggie Lawson, Jimmy Lawsons søster, som har flere år bak seg i styrken. Til tross for store motsetninger dem i mellom, starter kvinnene sin egen etterforskning. Deres søken etter svar leder dem inn i byens mest lovløse områder, og etter hvert viser det seg at både både Jimmy og Don Wesley hadde noe å skjule. Da Jimmy forsvinner, tar etterforskningen en ny vending og Kate og Maggie ser ut til å være de eneste som jakter på sannheten.

Cop Town er hardkokt realisme, og tar pulsen på en periode i amerikansk historie som er preget av store endringer. Slaughter beskriver uten skjønnhetsfilter. Det kan til tider bli ganske voldsomt. Flere av hendelsene maner frem sterke følelser hos leseren, i alle fall hos undertegnede. Jeg blir mektig provosert av trakasseringen og sjåvinismen som politikvinnene må tåle fra sine kolleger av motsatt kjønn. Mye av kvinneforakten som gjennomsyrer politistyrken eksemplifiseres gjennom hvordan Maggie blir behandlet av onkelen, Terry Lawson, som også er i politiet. Her er et par utdrag fra når Maggie får vite om drapsforsøket på broren av Terry:

She asked, "Did Jimmy pull his gun?" "Jesus Christ!" Terry banged his fist on the table. "Will you shut the hell up so I can read my paper?"
"Terry? Delia called from the kitchen. "The drain's clogged again. Do you think you can--"
" In a minute." He kept his gaze on Maggie. "I wanna know what tough girl here is thinking. You got it figured out, Columbo? You see something guys who've been on the job since you were a tickle in your daddys ball sac missed? (s. 25, utdrag av boken på Amazon.)

Maggie felt her brow furrow. "The four other cops, were their tires slashed too?"
"Nope."
She tried to get the sequence straight in her head. "Someone called in a burglary, then slashed their tires, then shot Don, and didn't touch Jimmy?"
Terry shook his head, not looking up form the paper. "Leave it to the detectives, sweetheart." (s. 25, utdrag av boken på Amazon.)

Dette er ganske snille eksempler. Terry går etter hvert ganske hardtslående til verks for å holde niesen på plass. For meg, og ikke minst de som er mye yngre, som har levd i en litt annen virkelighet, kan det være vanskelig å forstå at dette faktisk var realiteten for mange kvinner. Jeg tar meg flere ganger i å tenke at det kan da ikke ha vært så ille, men en liten bakgrunnssjekk på nett av amerikansk kvinnehistorie(eller kvinnehistorie generelt) viser at dette var reellt, og var med på å danne grunnlaget for den sterkt fremvoksende feministiske bevegelsen i løpet av nettopp 1970-årene. Og man kan jo bare forestille seg hvordan det i de konservative sørstatene må ha vært enda sterkere motstand mot kvinnefrigjøringen.

Jeg har lenge tenkt at hardbarket krimlitteratur ikke er noe for meg, men etter denne boken er jeg ikke like sikker lenger. Jeg hadde stor glede av å følge den spennende historien om Maggie og Kate, jeg heier på dem underveis og triumferer over deres små seire. Dette er den første boken jeg har lest av Karin Slaughter, men det blir garantert ikke den siste.

Kilder:
Utdrag fra boken på Amazon.com (sitater)
http://www.karinslaughter.com/

Kort om:Wolf av Mo Hayder og Disclaimer av Renee Knight

Bare noen dager igjen til julaften! Det har vært stille fra meg lenge, forberedelser til jul og jobb har tatt litt overhånd. I mellomtiden har jeg lest ferdig noen bøker. Et par av dem har jeg har lyst til å si litt om:

WOLF (Ikke på norsk enda) av Mo Hayder

Under en utflukt finner lille Amy en hund som virrer rundt på egen hånd. Rundt halsen har den en lapp hvor det det står "Hjelp oss". Så dukker Vandremannen opp. Han tar hunden med seg og lover den lille jenta at han skal ta godt vare på den. Ikke lenge etter oppsøker førstebetjent Jack Caffery Vandremannen i håp om å finne ut hva som virkelig skjedde med broren hans, Ewan, som ble bortført som barn. Caffery vet at Ewan ble offer for en pedofil, men noe lik har aldri blitt funnet. Vandremannen lover mer informasjon om Ewans forsvinning, men i bytte må Caffery først finne ut hvor hunden kommer fra. Motvillig og utålmodig drar førstebetjenten ut på noe som synes å være en håpløs jakt etter hundens eiere.

Samtidig, ikke langt unna, kjemper familien Anchor-Ferrers for livet på landstedet sitt. To menn har lurt seg inn i hjemmet deres under påskudd av å være fra politiet. Først virker det hele å være et tilfeldig ran, men ettersom tiden går, og familien blir utsatt for stadig mer torturliknende og nedverdigende handlinger, blir det klart at det ligger et personlig motiv bak frihetsberøvelsen. Familien begynner å frykte at det kan ha sammenheng med to bestialske drap som fant sted i nabolaget for en del år tilbake. Kan det være at drapsmannen har blitt satt fri, og er ute etter hevn?

Som jeg har nevnt tidligere så har jeg en spesiell svakhet for førstebetjent Jack Caffery. Vel, den ble ikke mindre etter å ha lest denne boken. Når det er sagt, så skal man skal tåle en del eksplisitte beskrivelser når man leser Mo Hayders bøker. Personlig er jeg ikke veldig glad i akkurat det, det kan bli vel mye grusomheter, blod og gørr for min del noen ganger. Om alle detaljer nødvendigvis må være med kan man jo diskutere, men i denne boken bidrar de i aller høyeste grad til å øke spenningen og uhyggen. Vekslingene mellom de forskjellige fortellerstemmene bidrar også til å holde spenningen oppe. Så jeg likte svært godt det jeg leste (hørte), historien fenget og fanget fra begynnelse til slutt. Pausen fra politidykkeren Flea Marleys gjorde godt for min del. Jeg må ærlig innrømme at jeg begynte å bli litt lei alle problemene hennes. Det gir også rom for mer fokus på Jack Caffery, noe som er et ekstra pluss med denne boken. Wolf er bok nummer 7 i serien om Caffery, og nummer 5 i Walking Man-serien.

DISCLAIMER (AVSLØRT) av Renee Knight

En bok dukker opp på Catherine Ravenscrofts nattbord. Hun har ingen anelse hvordan den har havnet der, heller ikke ektemannen Robert har noe kjennskap til den. Catherine behøver ikke lese lenge før hun forstår at boken handler om henne selv og noe hun opplevde for flere år siden, noe hun har gjort sitt beste for å glemme. Ikke en gang hennes nærmeste vet hva som skjedde den gang, men nå sitter hun allikevel med en bok i hendene som forteller hele historien, eller det som er forfatterens versjon av historien. Frykten for at hemmeligheten hennes skal bli avslørt, samt redselen for at den som har skrevet boken er ute etter henne, snur opp ned på Catherines hverdag og gjør henne paranoid. 

Disclaimer er en helt grei bok. Selve konseptet er godt uttenkt, men til å være en psykologisk thriller utløser den svært lite spenning hos meg. Jeg begynte å lese på den flere ganger, for så la den ligge i lange perioder da jeg slet med å komme ordentlig inn i historien. Det veksles mellom to fortellerstemmer i historien; Catherine og en eldre mann. Gjennom disse to stemmen avsløres sannheten om det som skjedde, bit for bit. Jeg føler at det er den eldre mannens bakgrunnshistorie som drar ned tempoet, det "skjer "for lite etter min smak. Det er først på slutten av boken at jeg føler et virkelig behov for å vite hvordan dette kommer til å ende. På coveret av utgaven jeg kjøpte fra Bokklubben blir Disclaimer sammenlignet med The Girl on the Train. Der er jeg ikke helt enig. Jeg er akkurat ferdig med å lytte til The Girl on the Train på Storytel. Og selv om det samme konseptet gjelder for begge bøkene, med flere fortellerstemmer som lenge holder leseren i villrede om hvem som forteller sannheten, så føler jeg at The Girl on the Train er mer velkomponert og har en mer drivende handling.

Andre om boka: Betraktninger, Beathe, Tine, Rita, Min bok- og maleblogg, Bøker og bokhyller