Bare noen dager igjen til julaften! Det har vært stille fra meg lenge, forberedelser til jul og jobb har tatt litt overhånd. I mellomtiden har jeg lest ferdig noen bøker. Et par av dem har jeg har lyst til å si litt om:
WOLF (Ikke på norsk enda) av Mo Hayder
Under en utflukt finner lille Amy en hund som virrer rundt på egen hånd. Rundt halsen har den en lapp hvor det det står "Hjelp oss". Så dukker Vandremannen opp. Han tar hunden med seg og lover den lille jenta at han skal ta godt vare på den. Ikke lenge etter oppsøker førstebetjent Jack Caffery Vandremannen i håp om å finne ut hva som virkelig skjedde med broren hans, Ewan, som ble bortført som barn. Caffery vet at Ewan ble offer for en pedofil, men noe lik har aldri blitt funnet. Vandremannen lover mer informasjon om Ewans forsvinning, men i bytte må Caffery først finne ut hvor hunden kommer fra. Motvillig og utålmodig drar førstebetjenten ut på noe som synes å være en håpløs jakt etter hundens eiere.
Samtidig, ikke langt unna, kjemper familien Anchor-Ferrers for livet på landstedet sitt. To menn har lurt seg inn i hjemmet deres under påskudd av å være fra politiet. Først virker det hele å være et tilfeldig ran, men ettersom tiden går, og familien blir utsatt for stadig mer torturliknende og nedverdigende handlinger, blir det klart at det ligger et personlig motiv bak frihetsberøvelsen. Familien begynner å frykte at det kan ha sammenheng med to bestialske drap som fant sted i nabolaget for en del år tilbake. Kan det være at drapsmannen har blitt satt fri, og er ute etter hevn?
Som jeg har nevnt tidligere så har jeg en spesiell svakhet for førstebetjent Jack Caffery. Vel, den ble ikke mindre etter å ha lest denne boken. Når det er sagt, så skal man skal tåle en del eksplisitte beskrivelser når man leser Mo Hayders bøker. Personlig er jeg ikke veldig glad i akkurat det, det kan bli vel mye grusomheter, blod og gørr for min del noen ganger. Om alle detaljer nødvendigvis må være med kan man jo diskutere, men i denne boken bidrar de i aller høyeste grad til å øke spenningen og uhyggen. Vekslingene mellom de forskjellige fortellerstemmene bidrar også til å holde spenningen oppe. Så jeg likte svært godt det jeg leste (hørte), historien fenget og fanget fra begynnelse til slutt. Pausen fra politidykkeren Flea Marleys gjorde godt for min del. Jeg må ærlig innrømme at jeg begynte å bli litt lei alle problemene hennes. Det gir også rom for mer fokus på Jack Caffery, noe som er et ekstra pluss med denne boken. Wolf er bok nummer 7 i serien om Caffery, og nummer 5 i Walking Man-serien.
DISCLAIMER (AVSLØRT) av Renee Knight
En bok dukker opp på Catherine Ravenscrofts nattbord. Hun har ingen anelse hvordan den har havnet der, heller ikke ektemannen Robert har noe kjennskap til den. Catherine behøver ikke lese lenge før hun forstår at boken handler om henne selv og noe hun opplevde for flere år siden, noe hun har gjort sitt beste for å glemme. Ikke en gang hennes nærmeste vet hva som skjedde den gang, men nå sitter hun allikevel med en bok i hendene som forteller hele historien, eller det som er forfatterens versjon av historien. Frykten for at hemmeligheten hennes skal bli avslørt, samt redselen for at den som har skrevet boken er ute etter henne, snur opp ned på Catherines hverdag og gjør henne paranoid.
Disclaimer er en helt grei bok. Selve konseptet er godt uttenkt, men til å være en psykologisk thriller utløser den svært lite spenning hos meg. Jeg begynte å lese på den flere ganger, for så la den ligge i lange perioder da jeg slet med å komme ordentlig inn i historien. Det veksles mellom to fortellerstemmer i historien; Catherine og en eldre mann. Gjennom disse to stemmen avsløres sannheten om det som skjedde, bit for bit. Jeg føler at det er den eldre mannens bakgrunnshistorie som drar ned tempoet, det "skjer "for lite etter min smak. Det er først på slutten av boken at jeg føler et virkelig behov for å vite hvordan dette kommer til å ende. På coveret av utgaven jeg kjøpte fra Bokklubben blir Disclaimer sammenlignet med The Girl on the Train. Der er jeg ikke helt enig. Jeg er akkurat ferdig med å lytte til The Girl on the Train på Storytel. Og selv om det samme konseptet gjelder for begge bøkene, med flere fortellerstemmer som lenge holder leseren i villrede om hvem som forteller sannheten, så føler jeg at The Girl on the Train er mer velkomponert og har en mer drivende handling.
