lørdag 9. januar 2016

Cop Town - Karin Slaughter

Rå realisme



Et nytt år er i gang, og jeg håper det vil bli mer tid til lesing i året som kommer. I julen har det gått mest i lydbøker, lesetiden min ellers har hovedsakelig gått til å lese elevbesvarelser. Gjennom abonnementet mitt på Storytel har jeg blitt kjent med nye forfattere. Amerikanske Karin Slaughter er en av dem. Slaughter har skrevet en rekke bøker og er blant annet kjent for Grant County- og Will Trent-serien. Cop Town fra 2014 er en enkeltstående bok.
.
Atlanta, USA. Året er 1974 og i en politistyrke sterkt preget av rasisme, sexisme og homofobi møter Kate Murphy opp til sin første arbeidsdag som politikvinne. Som ung enke fra en privilegert del av byen, ønsker Kate å bevise at hun kan stå på egne ben etter at ektemannen Patrick ble drept i Vietnam, to år tidligere. Allerede første dag på jobb får hun smertelig erfare hvilken hverdag hun har i vente, da hun på vei til garderoben blir befølt både i skrittet og på brystene av grupperinger av mannlige kolleger. I et yrke som frem til få år tidligere har vært forbeholdt hvite menn, står kvinner langt nede på rangstigen. (Lengst nede finner man de afroamerikanske kvinnene). Kvinner er uønsket i politiet, og mennene lar ikke en eneste sjanse gå fra seg til å vise det gjennom både seksuell trakassering og daglige ydmykelser. Det viser seg at heller ikke kvinnene i styrken tar nevneverdig godt imot nyansatte av eget kjønn.

Kates første dag blir ellers preget av at politimannen Don Wesley har blitt skutt og drept i løpet av nattskiftet, mens partneren hans, Jimmy Lawson, unnslipper med et nødskrik. Dette er det siste i en rekke politidrap som hjemsøker bydelen, og de bærer alle preg av rene henrettelser. En seriemorder er på ferde, og ansatte i politiet står øverst på listen hans. Kate blir satt som partner med Maggie Lawson, Jimmy Lawsons søster, som har flere år bak seg i styrken. Til tross for store motsetninger dem i mellom, starter kvinnene sin egen etterforskning. Deres søken etter svar leder dem inn i byens mest lovløse områder, og etter hvert viser det seg at både både Jimmy og Don Wesley hadde noe å skjule. Da Jimmy forsvinner, tar etterforskningen en ny vending og Kate og Maggie ser ut til å være de eneste som jakter på sannheten.

Cop Town er hardkokt realisme, og tar pulsen på en periode i amerikansk historie som er preget av store endringer. Slaughter beskriver uten skjønnhetsfilter. Det kan til tider bli ganske voldsomt. Flere av hendelsene maner frem sterke følelser hos leseren, i alle fall hos undertegnede. Jeg blir mektig provosert av trakasseringen og sjåvinismen som politikvinnene må tåle fra sine kolleger av motsatt kjønn. Mye av kvinneforakten som gjennomsyrer politistyrken eksemplifiseres gjennom hvordan Maggie blir behandlet av onkelen, Terry Lawson, som også er i politiet. Her er et par utdrag fra når Maggie får vite om drapsforsøket på broren av Terry:

She asked, "Did Jimmy pull his gun?" "Jesus Christ!" Terry banged his fist on the table. "Will you shut the hell up so I can read my paper?"
"Terry? Delia called from the kitchen. "The drain's clogged again. Do you think you can--"
" In a minute." He kept his gaze on Maggie. "I wanna know what tough girl here is thinking. You got it figured out, Columbo? You see something guys who've been on the job since you were a tickle in your daddys ball sac missed? 
(s. 25, utdrag av boken på Amazon.)
Maggie felt her brow furrow. "The four other cops, were their tires slashed too?"
"Nope."
She tried to get the sequence straight in her head. "Someone called in a burglary, then slashed their tires, then shot Don, and didn't touch Jimmy?"
Terry shook his head, not looking up form the paper. "Leave it to the detectives, sweetheart."
(s. 25, utdrag av boken på Amazon.)
Dette er ganske snille eksempler. Terry går etter hvert ganske hardtslående til verks for å holde niesen på plass. For meg, og ikke minst de som er mye yngre, som har levd i en litt annen virkelighet, kan det være vanskelig å forstå at dette faktisk var realiteten for mange kvinner. Jeg tar meg flere ganger i å tenke at det kan da ikke ha vært så ille, men en liten bakgrunnssjekk på nett av amerikansk kvinnehistorie(eller kvinnehistorie generelt) viser at dette var reellt, og var med på å danne grunnlaget for den sterkt fremvoksende feministiske bevegelsen i løpet av nettopp 1970-årene. Og man kan jo bare forestille seg hvordan det i de konservative sørstatene må ha vært enda sterkere motstand mot kvinnefrigjøringen.

Jeg har lenge tenkt at hardbarket krimlitteratur ikke er noe for meg, men etter denne boken er jeg ikke like sikker lenger. Jeg hadde stor glede av å følge den spennende historien om Maggie og Kate, jeg heier på dem underveis og triumferer over deres små seire. Dette er den første boken jeg har lest av Karin Slaughter, men det blir garantert ikke den siste.

Kilder:
Utdrag fra boken på Amazon.com (sitater)
http://www.karinslaughter.com/




2 kommentarer:

  1. Jeg har også abonnement på Storytel. Jeg hører stort sett "lette" bøker mens jeg går tur med hunden min. Det er en ganske ny ting for meg å høre på lydbøker, men jeg håper det skal bli bedre etterhvert.
    Jeg liker godt hardbarka krim jeg og, men jeg vet ikke om jeg hadde holt ut med trakasseringen du forteller om. Det blir så virkelig og nært (etter de episodene med samme trakassering avisene har vært fulle av i det siste.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har etter hvert blitt veldig glad i lydbøker fordi jeg kan kombinere de med gjøremål. Hører både når jeg lager mat, vasker og går tur.
      Beskrivelsene av trakasseringen var ubehagelig lesing, det må jeg innrømme. Mest av alt ble jeg mektig sint og provosert. Tenkte også på det i etterkant av innlegget mitt at det er mange kvinner som fortsatt opplever lignende ting, og veldig aktuelt som du nevner, med alt som har skjedd i Køln og andre europeiske land i det siste

      Slett