Litt tid er gått siden handlingen i forrige bok Kisscut. På grunn av stadig eskalerende problemer i etterkant av hendelser i første bok, er Lena Adams ute av politiet. I stedet jobber hun nå som sikkerhetsvakt ved byens høgskole. Da en student, som viser seg å være sønn av to professorer ved høgskolen, blir funnet død på skolens område blir Sara Linton kalt ut til stedet. Det som ser ut til å være selvmord, setter i gang en kjede av grusomme hendelser, og denne gangen blir det svært nært for Sara da den høygravide søsteren hennes ender opp som offer for voldsomhetene:
"Tess?" Sara called, trying not to let herself get angry. Tessa had probably wandered off and lost track of the time. She had stopped wearing her watch a few months ago when her wrists had gotten to swollen for the metal band.Lena Adams sliter som nevnt med etterdønningene etter hendelser som har funnet sted i de foregående bøkene. I denne boken blir det helt åpenbart at Lena er i ferd med å miste fotfestet fullstendig, og hun virvles blant annet inn i et destruktivt forhold til en ung, tidligere voldsdømt, student. Jeg tenker at om jeg hadde opplevd halvparten av det Lena har tidligere (og det blir ikke bedre i denne boken heller kan jeg love), så hadde jeg sannsynligvis vært seks fot under for lengst. Dama er beintøff, noe jeg liker, men i så stor grad beintøff at det til tider kan gå på troverdigheten løs. Den raske rekken av mer eller mindre bestialske drap i lille Grant County rokker også ved troverdigheten. Det blir litt for mye av alt til tider, synes jeg.
Sara walked deeper into the woods, raising her voice as she repeated, "Tessa?" (Fra Kindle-versjon på Amazon)
Som kranglene mellom Sara og Jeffrey, som ennå ikke er helt sikre på om de er sammen igjen, eller ei. Situasjonen har vært mye av den samme mellom dem gjennom tre bøker, og begynner å dra i langdrag. Selv om man aner en dreining i én bestemt retning i avslutningen denne gangen, så har jeg ikke helt troen på at det holder seg sånn. Aggresjonsnivået karakterene imellom er på et generelt grunnlag svært høyt, og topper seg ofte. Så mye at jeg undrer på om Slaughter føler at konflikter i en scene alltid må innebære en saftig krangel. Igjen - for mye kan forderve.
Så hva er det som gjør at jeg fortsetter å lytte/lese kan du jo spørre deg? Jo, jeg har blitt litt hekta, til tross for at mye blir i overkant drøyt. Jeg tror det er karakteren Lena Adams som holder på meg, selv om jeg blir seriøst irritert og frustrert over hvordan hun oppfører seg, valgene hun tar. Hun minner om karakterene i Gillian Flynns bøker, du vet ikke helt om du liker dem eller ikke, allikevel heier du på dem. Det noe av det destruktive og mørke i Lena som jeg finner fengslende, jeg vil veldig gjerne vite hvordan det ender til slutt. Og med den overraskende vrien på slutten av denne boken, så har jeg en viss følelse av at jeg ikke klarer å la det ligge, og snart er i gang med bok nummer fire...
Forlag: Harper Collins US
Utgitt(Storytel): 2015 - Hardcover 2003
Spilletid: 13 timer og 18 min.
Kilder:
Lydbok - Storytel
Kindelversjon - Amazon.com
Lydbok - Storytel
Kindelversjon - Amazon.com
Kanskje Slaughter rett og slett føler at hun må leve opp til etternavnet sitt? Jeg måtte faktisk en tur innom Google, bare for å sjekke om dette var et pseudonym, det var det ikke. Da var det vel forhåndsbestemt at hun enten måtte bli krimforfatter eller slakter da ;) Ja, jeg hang meg visst veldig opp i denne ene detaljen.
SvarSlettJeg vet hvordan det er med serier som irriterer, men som man bare må fortsette med. Det har hendt jeg fortsetter, men i de fleste tilfellene har jeg gitt meg underveis i serien. Det kommer til et punkt hvor det enten bedrer, eller at det bare blir verre, det er min erfaring med enkelte serier.
Ha, ha, du er kanskje inne på noe der, Mari, et navn som Slaughter forplikter kanskje?:) Den første boken jeg lyttet til er en av de senere bøkene hun har gitt ut, og jeg likte den veldig godt. Så jeg skal nok lese flere av bøkene hennes, men ender kanskje over på de enkeltstående som hun har skrevet de siste årene.
Slett