Mo Hayder - Poppet

Spenning med grøss

Nå går det litt på løpende bånd om dagen, jeg leser bøker og lytter på Storytel om hverandre. Jeg må bare innrømme det: Jeg har utviklet et nært forhold til DI (detective inspector) Jack Caffery i løpet av det siste året. Jack Caffery er én av de sentrale skikkelsene i en krim/thrillerserie skrevet av den britiske forfatteren Mo Hayder. En annen sentral karakter i denne serien er politidykkeren Flea Marley, også en interessant skikkelse. Hun og Caffery har et godt øye til hverandre,

Det begynte med en tilfeldig lydbok jeg lånte på biblioteket, Ritualer. Dette er bok nummer tre i serien om Jack Caffery, men første bok i det som Hayder har kalt The Walking Man-serien. Og dermed var jeg hektet. Jeg lånte de to neste, Hud og Borte, også som lydbøker, og da hektet også mannen min seg på. Så var det ikke flere av lydbøkene på biblioteket, og jeg tenkte jeg skulle lese de neste i bokform, men så ble jeg tatt av tiden. Gleden var stor da jeg oppdaget at de neste to Caffery/Walking Man-bøkene var tilgjengelige på engelsk på Storytel: Poppet (Dukkene) og Wolf (ser ikke ut til at denne er oversatt til norsk enda).

Kort om Poppet: På Beechway mentalsykehus er ikke alt som det skal være. I etterkant av en rekke merkelige strømbrudd har noen av pasientene blitt utsatt for urovekkende ting. Frykten for hva som egentlig foregår brer seg blant både pasienter og pleiere, og fører til at mange av de ansatte ikke tør å møte på jobb. Caffery blir etter hvert involvert i det som skjer på Beechway da én av pleierne, AJ, ber ham om hjelp. Samtidig leder også Caffery letingen etter en forsvunnet kvinne.

Det er noe suggererende med Mo Hayders bøker synes jeg, hun skaper en atmosfære som holder en fast, gjør at man vil ha mer. Hun er god til å beskrive, uten å bruke altfor mange ord. Noen ganger kan det ta litt av, spesielt en del av handlingen rundt Flea Marley er ganske vill, men jeg tror allikevel på historien. Samtidig finner jeg innslagene av det okkulte og overnaturlige i disse thriller/krim-bøkene besnærende, noe jeg vanligvis ikke har særlig sansen for ellers.

Nå står Wolf for tur, og jeg gleder meg. Jeg er også glad for at jeg har begynt litt i feil ende, for det betyr at jeg har igjen de to første bøkene om Jack Caffery og bekjentskapet kan forlenges. Jeg må også legge til at Jot Davies gjør en utmerket jobb som innleser, og er med på å forsterke den gode lytteopplevelsen.


Flere om boken:
Tine sin blogg
Ritaleser
Bjørnebok