Wolf - En smakebit på søndag

En smakebit på søndag er et ukentlig innslag på Maris bokblogg Flukten fra virkeligheten, hvor andre bloggere kan dele smakebiter fra det de leser. Det gjelder bare en regel: Ingen spoilers!

I går var jeg på Kongsberg på konsert med Odd Nordstoga. Jeg har gått og gledet meg til denne konsertopplevelsen siden vi kjøpte billetter i august. Og forventningene ble innfridd og vel så det! Nordstoga er like god live som på CD, og fremstår like jordnær og staut på scenen som han virker å være ellers. En liten musikalsk smakebit under for den som ønsker det.

Det har blitt mindre lesing denne uka, så jeg leser fortsatt på de samme bøkene som forrige søndag. Derfor blir det en smakebit fra den siste boka jeg har begynt å lytte på på Storytel:

Dette er det første avsnittet i boka.

Amy is five years old and in all of those five years she's never seen Mummy acting like this before. Mummy's in front of her on the grass, standing in a weird way, as if she's been frozen by one of those ice guns that the man in The Incredibles have got in his hand most of the time. She's on one leg, with one arm out, like she's been running and got told to stop and stay still as a statue. Her mouth is open too and her face is white. It would be really funny if her eyes weren't all opened up and weird, the way her face goes when she's looking at something scary on the television. Behind her is a line of fluffy white clouds in the sky - like on The Simpsons - except the sky's a bit darker - because it's nearly night time.

 Flere smakebiter finner du her:

Ønsker alle en god første søndag i advent!

Mo Hayder - Poppet

Spenning med grøss

Nå går det litt på løpende bånd om dagen, jeg leser bøker og lytter på Storytel om hverandre. Jeg må bare innrømme det: Jeg har utviklet et nært forhold til DI (detective inspector) Jack Caffery i løpet av det siste året. Jack Caffery er én av de sentrale skikkelsene i en krim/thrillerserie skrevet av den britiske forfatteren Mo Hayder. En annen sentral karakter i denne serien er politidykkeren Flea Marley, også en interessant skikkelse. Hun og Caffery har et godt øye til hverandre,

Det begynte med en tilfeldig lydbok jeg lånte på biblioteket, Ritualer. Dette er bok nummer tre i serien om Jack Caffery, men første bok i det som Hayder har kalt The Walking Man-serien. Og dermed var jeg hektet. Jeg lånte de to neste, Hud og Borte, også som lydbøker, og da hektet også mannen min seg på. Så var det ikke flere av lydbøkene på biblioteket, og jeg tenkte jeg skulle lese de neste i bokform, men så ble jeg tatt av tiden. Gleden var stor da jeg oppdaget at de neste to Caffery/Walking Man-bøkene var tilgjengelige på engelsk på Storytel: Poppet (Dukkene) og Wolf (ser ikke ut til at denne er oversatt til norsk enda).

Kort om Poppet: På Beechway mentalsykehus er ikke alt som det skal være. I etterkant av en rekke merkelige strømbrudd har noen av pasientene blitt utsatt for urovekkende ting. Frykten for hva som egentlig foregår brer seg blant både pasienter og pleiere, og fører til at mange av de ansatte ikke tør å møte på jobb. Caffery blir etter hvert involvert i det som skjer på Beechway da én av pleierne, AJ, ber ham om hjelp. Samtidig leder også Caffery letingen etter en forsvunnet kvinne.

Det er noe suggererende med Mo Hayders bøker synes jeg, hun skaper en atmosfære som holder en fast, gjør at man vil ha mer. Hun er god til å beskrive, uten å bruke altfor mange ord. Noen ganger kan det ta litt av, spesielt en del av handlingen rundt Flea Marley er ganske vill, men jeg tror allikevel på historien. Samtidig finner jeg innslagene av det okkulte og overnaturlige i disse thriller/krim-bøkene besnærende, noe jeg vanligvis ikke har særlig sansen for ellers.

Nå står Wolf for tur, og jeg gleder meg. Jeg er også glad for at jeg har begynt litt i feil ende, for det betyr at jeg har igjen de to første bøkene om Jack Caffery og bekjentskapet kan forlenges. Jeg må også legge til at Jot Davies gjør en utmerket jobb som innleser, og er med på å forsterke den gode lytteopplevelsen.


Flere om boken:
Tine sin blogg
Ritaleser
Bjørnebok

En halv gul sol - Smakebit på søndag

En smakebit på søndag er et ukentlig innslag på Maris bokblogg Flukten fra virkeligheten, hvor andre bloggere kan dele smakebiter fra det de leser. Det gjelder bare en regel: Ingen spoilers!

Denne helgen skulle jeg egentlig vært på den årlige hytteturen med en fantastisk gjeng venninner jeg har hatt helt siden barne- og ungdomsskolen. Frustrasjonen var stor da jeg våknet fredag morgen med vondt i hode og kropp. Så i stedet for en hyggelig helg med gode venninner, har jeg tilbrakt helgen alene hjemme. Heldigvis har sønnen min vært innom flere ganger, og kattene mine er det selvfølgelig også godt selskap i, så jeg skal allikevel ikke klage.

Jeg har akkurat begynt å lese denne boken,

Chimamanda Ngozi Adichies En halv gul sol, som har blitt valgt ut til periodens bok i lesesirkelen. Jeg hadde støtt borti denne forfatteren før hos én av de svenske bokbloggerne, gjennom nettopp en smakebit på søndag, da boken Americanah.

Herren var litt gal, han hadde bodd for mange år i utlandet og lest for mange bøker, han snakket høyt med seg selv og svarte ikke alltid når man hilste på ham, og hadde for mye hår. Ugwus tante sa dette med dempet stemme mens de gikk bortover stien. "Men han er et godt menneske," la hun til. "Og så lenge du gjør en god jobb, vil du spise godt. Du vil til og med spise kjøtt hver dag." Hun stoppet for å spytte; spyttstrålen for ut med et svupp og landet på gresset.  

Ugwu trodde ikke at noen, ikke engang denne herren han skulle arbeide for, spiste kjøtt hver dag. Men han motsa henne ikke, for han var sprekkeferdig av forventning og hadde det altfor travelt med å forestille seg sitt nye liv borte fra landsbyen.    s. 11

Flere smakebiter her.

Ønsker alle en god vintersøndag!

Heidi Linde - Norsk sokkel

Norsk sokkel er skrevet av Heidi Linde og utgitt i 2015. Linde er blant annet kjent for bøkene Nu jävlar og Agnes i senga. Hun har også skrevet flere barnebøker, som serien om Pym Petterson. Dette er det første jeg har lest av Heidi Linde, men flere av bøkene hennes er kjent for meg gjennom forskjellige media. Boken har jeg kjøpt gjennom Bokklubben.

Bokens tittel peker klart på hvor vi er: Norge, landet hvor rikdom og velstand rår, landet som flere ganger har blitt kåret til verdens beste land å bo i. Men om den fysiske velstanden er stor, så baler allikevel menneskene som lever der med sitt. Historiene vi blir fortalt handler om forskjellige personer på forskjellige steder i landet, alle knyttet sammen gjennom familie eller slektskap.

Det handler om Ragnhild som har levd med sin alkoholiserte ektemann i mange år. Nå da han har bestemt seg for å slutte og drikke, vil han fortsatt trenge henne da? Vi møter Kristian, som er gift med Ragnhilds datter, Synnøve. Han føler seg alltid sliten, går rundt med en frykt for at han har kreft fordi han har problemer med magen.

Så er det barna Nadja og Bror som bor i fosterhjem hos Ragnhilds søster Marit, og ektemannen, Rune. I Sogndal er Gunnar, gift med Ragnhilds andre søster, Aslaug, på besøk på hjemstedet for å finne en løsning for sin mor som er i ferd med å bli senil. Han vet at det kan bli vanskelig. For til tross for rikdommen i landet han bor i, er tilbudet for eldreomsorg avhengig av den enkelte kommunes økonomi. Og som de fleste som følger med i media vet, så er den svært varierende over det ganske land.

På tur i Hellas finner vi Tale som til daglig jobber i NAV. Hun har tatt med seg venninnen Renate, som har kjærlighetssorg, på ferie. Renate har vært samboer med Ragnhilds sønn Trond Espen. Tale klarer ikke slappe av og nyte ferien. Hun synes så synd på alle som jobber på hotellet, og skammer seg over sin egen velstand. Til slutt er det Kais historie. Kai har også vært i fosterhjem hos Marit og Rune, en trygg havn for ham etter mange år med en omflakkende tilværelse i barnevernsystemet. Nå, som voksen, står han og kona overfor et vanskelig valg, etter at hun har blitt gravid i godt voksen alder. Skal de beholde barnet som kan bli født med en alvorlig sykdom, eller skal de velge det bort?

Spørsmålene og dilemmaene disse menneskene blir stilt ovenfor er etter mitt syn allmenngyldige, og viser at selv om den økonomiske velstanden i et samfunn er stor, så betyr det ikke at befolkningen er fri for bekymringer, uro og frykt. Lindes bok forteller også noe om den dårlige samvittigheten som preger mange av oss, nettopp fordi vi har det så godt, samtidig som så mange andre lider.

Boken er lettlest, det er lite motstand i teksten. Norsk sokkel byr heller ikke på noen store overraskelser, men akkurat nå gjør det ingenting for min del. I perioder hvor ting er ekstra hektiske synes jeg det er godt å lese bøker hvor innhold og budskap er lett tilgjengelig. Dessuten er det nettopp det gjenkjennelige som gir meg leselysten med denne boken. Å kjenne på følelsen av at, ja, sånn har jeg følt det også, dette har jeg også tenkt. For jeg kjenner meg svært godt igjen i sorgen som Gunnar føler over å se et menneske du er glad i, som alltid har vært der - trygt og sterkt - gli inn i glemsel og tiltaksløshet. Jeg kjenner meg igjen i Tales dårlige samvittighet, og til tider skam, over å ikke hjelpe hver eneste tigger eller nødlidende jeg møter på min vei. Jeg som har så mye burde gi så mye mer, gjort så mye mer. Jeg kjenner meg igjen i Kristians tanker rundt hvordan alt vi skal ha, gjelden og ansvaret det drar med seg, kan tynge en ned. Hvor sliten man kan bli i forsøket på å henge med statusmessig i et samfunn hvor det til enhver tid er pengene som snakker. (Et godt eksempel er siste dagers mediedekning om ungdommer i Asker og Bærum som må vise frem foreldrenes selvangivelse for å få bli med på russebuss.)

Norsk sokkel er en bok om hverdagslige mennesker med hverdagslige historier, men vel verdt å lese, synes jeg.

Andre om boken:
NRK
Artemisias verden
Bøker og bokhyller
Bea's bokhylle
Braut med bok
Kleppanrova

Norsk sokkel - En smakebit på søndag

En smakebit på søndag er et ukentlig innslag på Maris bokblogg Flukten fra virkeligheten, hvor andre bloggere kan dele smakebiter fra det de leser. Det gjelder bare en regel: Ingen spoilers!

Det ser ut til å bli en flott søndag, sol og klar blå himmel så langt øyet kan se. Jeg synes det er deilig med slike søndagsmorgener hvor bare jeg og kattene mine er de første som står opp. Huset er stille, en rolig stund med tid til ettertanke før dagen kommer skikkelig i gang.

Min smakebit denne gangen er fra Heidi Lindes bok Norsk sokkel.

Bak på boken står det:

Norsk sokkel er fortellingen om Norge, og menneskene som bor der. Om deres drømmer, skuffelser og tilkortkommenheter, og om deres dypt menneskelige ønske om å være en bauta for andre.

Så en smakebit:

Synnøve kremtet i telefonen, hun sa: Jeg ser nemlig ingen grunn til å lyve for barna mine. Ragnhild merket hvordan gråten begynte å vokse opp gjennom svelget, men hun  presset den tilbake, hun skulle ikke gråte, hun sa: Jeg skjønner at jeg har gjort mange feil. Synnøve sukket. Ikke ta den martyrtonen, sa hun, og Ragnhild var ingen klippe, kanskje hadde hun aldri vært det heller, hun klemte fingrene rundt telefonen og ropte: Men hva skulle jeg sagt da? Hva skulle jeg ha svart da dere var små og lurte på hvorfor faren deres ble borte i tre dager lenger enn planlagt eller sov over en hel søndag, skulle jeg liksom forklart at jo, det er fordi faren deres er en alkoholiker?    Side 18 

Flere smakebiter finner du her:

Ha en super søndag! 

Maja Lunde - Bienes historie

Jeg hadde store forventninger til denne boken. Kanskje mest av alt fordi den omhandler et tema som interesserer meg, nemlig biedød, men også fordi mye har blitt skrevet og sagt om den før den i det hele tatt kom ut. Den har fått gode anmeldelser i de største avisene, samt av flere bokbloggere. Maja Lunde debuterer med denne boken som "voksenforfatter", hun har tidligere skrevet barnebøker og manus for TV. Boken har også blitt solgt videre til flere land.

Det er tre jeg-fortellere i boken. Historiene deres er satt til forskjellige tidsperioder, i forskjellige land. Det som knytter alle tre sammen, er på et eller annet vis tilknytningen til bier.

Den første vi møter er Tao. Hun arbeider med håndpollinering i et dystopisk Kina på slutten av dette århundret, etter at biene har forsvunnet. Dette arbeidet er fysisk krevende og innebærer lange arbeidsdager. Taos store drøm er at sønnen skal få et bedre liv enn henne, noe som kun er mulig gjennom utdannelse. Derfor bruker hun de korte og dyrebare timene hun har til rådighet med sønnen hver dag, til å forsøke og få ham interessert i matematikk. Da sønnen plutselig blir svært syk på en sjelden familieutflukt, blir Taos liv snudd på hodet.

William er en biolog som livnærer seg som frøhandler i England på midten av 1800-tallet. Året er 1852 og William tilbringer dagene til sengs med noe som virker å være en alvorlig depresjon. På grunn av hans manglende livsgnist har den tidligere så blomstrende frøhandelen blitt stengt, og Willams familie lider under mangelen av en forsørger. Willams livslede bunner i at den stadig voksende barneflokken har fjernet ham fra hans store lidenskap i livet, biologien. Han føler seg mislykket. Det som til slutt får ham ut av depresjonen og på bena igjen, er når hans eneste sønn, Edmund, en dag legger igjen en bok på farens rom, en bok om bier og bikuber. William blir tent på en ide om å utvikle en bikube som gjør det enklere for birøkteren å høste honningen, uten at biene blir skadet.

George er birøkter i Ohio, USA i 2007. Han har stor yrkesstolthet og er opptatt av at hans bier skal ha det bra. Men George går med en frykt han prøver å undertrykke. Enkelte steder i USA har en del birøktere opplevd mystiske kollapser, bikuber som plutselig er tomme. Et fenomen som etter hvert får navnet Colony Collapse Disorder.

Det var samme historien hver gang. Friske kuber i det ene øyeblikket, nok mat, yngel, alt såre vel. Så, i løpet av dager, i løpet av timer, var kuba så godt som tom. Biene borte, forlatt sin egen yngel, dratt fra alt. og de kom aldri tilbake.                           Bier er reinslige dyr. De flyr sin vei for å dø, vil ikke ligge igjen og forurense kuba. Kanskje var det det de gjorde. Men dronninga blei alltid igjen, sammen med ei lita klynge ungbier. Arbeidsbiene dro fra mora og ungene, overlot dem til å dø aleine i kuba. Naturstridig.                   s. 105.

Som sagt så hadde jeg store forventninger til denne boken. Jeg må ærlig innrømme at den helt store følelsen aldri kom. Det mest frustrerende var at jeg underveis ikke klarte å sette fingeren på hva det var som gjorde at begeistringen uteble. Siden boken hadde fått så knallgode anmeldelser, hva var det da jeg ikke klarte å se som de andre hadde sett? Det er ingen dårlig bok dette her, det må jeg bare understreke. De tre forskjellige historiene er interessante, og språket er godt. Så hva manglet? Jo, personlig så savnet jeg mer nerve i flere deler av historien, mange av beskrivelsene blir litt for mye "matter-of-fact" etter min smak. Jeg følte at jeg ikke ble tilstrekkelig engasjert i karakterene, kampene de utkjemper berører meg ikke nok til å skap et driv i meg som leser.

Kanskje jeg rett og slett gikk inn i lesingen med altfor høye forventninger? Dette er noe jeg har opplevd før, med bøker, eller filmer for den slags skyld, som har fått mye ros. Uansett så er dette en bok jeg absolutt vil anbefale. Det er en interessant og annerledes bok med et svært aktuelt tema. Imens jeg leste var jeg blant annet innom en nettartikkel i Dagens Næringsliv fra mai i år, som forteller at den skremmende utviklingen med biedød bare fortsetter i USA. Og boken handler om så mye mer enn bier. Den handler også forholdet mellom foreldre og barn, hvordan ambisjonene vi har for ungene våre ikke alltid stemmer overens med deres egne ønsker, og avstanden dette kan skape.

Andre om boken:
Tine sin blogg
Rose-Maries litteratur- og filmblogg
My first, my last, my everything!
VG
Aftenposten

Disclaimer - En smakebit på søndag

En smakebit på søndag er et ukentlig innslag på Maris bokblogg Flukten fra virkeligheten, hvor andre bloggere kan dele smakebiter fra det de leser.

Jeg er i sluttinnspurten på Bienes historie, og er så vidt i gang med en psykologisk thriller som jeg plutselig kom over en anmeldelse av på nettet. Boken heter Disclaimer (norsk tittel er Avslørt) og er skrevet av Renee Knight.

Bak på boken står det følgende:

Imagine coming across yourself in a novel. A novel that exposes your darkest secret. A secret you thought nobody knew ...

Er jo ikke til å unngå at man blir nysgjerrig med en slik introduksjon til en historie! Boken har blitt puttet i samme kategori som The Girl on the Train, en bok jeg heller ikke har lest.
Her er en liten smakebit fra innledningen i kapittel 1:

Catherine braces herself, but there is nothing left to come up. She grips the cold enamel and raises her head to look into the mirror. The face that looks back at her is not the one she went to bed with. She has seen this face before and hoped never to see it again. She studies herself in this new harsh light and wets a flannel, wiping her mouth then pressing it against her eyes as if she can extinguish the fear in them.        (s. 7)

Flere smakebiter finner du her:

Ønsker dere alle en god boksøndag!

After You av Jojo Moyes

Et gledelig gjensyn med Louisa Clarke

Etter å ha pløyd igjennom det meste av lydbøker på mitt lokale bibliotek, tester jeg nå ut Storytel som en mulig tilgang til flere. Fordelen med lydbøker er at kjedelige ting som rydding og støvtørking med ett går (nesten) som en lek. Jeg ble veldig glad da jeg oppdaget at After You/Etter deg, oppfølgeren til Me Before You/ Et helt halv år av Jojo Moyes, var på listen av tilgjengelige lydbøker, på engelsk. I omtalen min av Et helt halvt år skrev jeg noe om at all hypen rundt boken gjorde meg skeptisk, og at det tok lang tid før jeg ga etter for nysgjerrigheten. Det var også med en viss skepsis at jeg begynte å lytte til oppfølgeren, fordi oppfølgere noen ganger kan oppleves som en nedtur i forhold til originalen.

Og det tok litt tid før jeg kom på gli, men så var jeg der igjen - i Jojo Moyes besnærende univers, den samme humoren, den samme varmen. Det har gått to år siden vi møtte Lou sist, og hun sliter. Hun jobber på en irskinspirert pub på en flyplass (som Lou beskriver som like irsk som Mahatma Gandhi), bor i en leilighet hvor hun enda ikke har orket å rydde ut av pappeskene, og sørger fortsatt over tapet av Will. I en sorggruppe kommer hun i kontakt med en broket samling mennesker, som alle har mistet noen de er glad i. Gjennom personer i denne gruppen, og en ulykke Lou selv er utsatt for, blir hun kjent med ambulansesjåføren Sam. Samtidig banker en ung jente, Lily, på Lous dør og hevder at hun er Wills datter. Det er duket for nye forviklinger og utfordringer i Lous liv.

Om jeg ikke gapskrattet like mye som jeg gjorde med forrige bok, så humrer jeg fortsatt godt over dialoger med humoristisk snert og, ikke minst, gjensynet med Lous familie. Jeg morer meg stort over Lous mamma som etter 30 år som oppofrende, hjemmeværende husmor er i ferd med å få sin feministiske oppvåkning. Noe som blant annet resulterer i at hun slutter å barbere leggene sine, til ektemannens store ergrelse og frustrasjon. Jeg blir rørt også denne gangen i møtet med mennesker som alle takler sorgen de opplever på forskjellig vis. Denne historien forteller blant annet noe om hvor sårbare vi er som mennesker, og hvordan frykten for tap, det å miste noen, kan stoppe oss fra å leve livet fullt ut.

After You er ikke like god som den første boken, men den er god nok for meg. La gå at brikkene ofte faller litt for enkelt på plass, slik at de passer perfekt i hverandre. Og at det til tider kan bikke litt over når det kommer til føleri i enkelte scener. Med tanke på all usikkerhet og kaos som preger verden rundt meg i disse dager, kjenner jeg at dette er "helt innafor" for min del. Det har alt i alt vært noen deilig befriende timer i selskap med Louisa Clarke.


Andre bokbloggere om boken:
Tine sin blogg
Anettes Bokboble
Solgunn sitt

En smakebit på søndag - Bienes historie

En smakebit på søndag er et ukentlig innslag på Maris bokblogg Flukten fra virkeligheten, hvor andre bloggere kan dele smakebiter fra det de leser.

Nå for tiden leser jeg Maja Lundes Bienes historie som har et svært aktuelt tema, nemlig biedød og konsekvensene av dette.

I boken følger man tre personer i tre forskjellige tidsperioder. William, biologen og frøhandleren i England i 1852. George som er birøkter i USA i 2007, og Tao som arbeider med håndpollinering i Kina på slutten av dette århundret, etter at biene har forsvunnet. Utdraget jeg har valgt er fra Georges historie.

Det var samme historien hver gang. Friske kuber i det ene øyeblikket, nok mat, yngel, alt såre vel. Så, i løpet av dager, i løpet av timer, var kuba så godt som tom. Biene borte, forlatt sin egen yngel, dratt fra alt. og de kom aldri tilbake.
   Bier er reinslige dyr. De flyr sin vei for å dø, vil ikke ligge igjen og forurense kuba. Kanskje var det det de gjorde. Men dronninga blei alltid igjen, sammen med ei lita klynge ungbier. Arbeidsbiene dro fra mora og ungene, overlot dem til å dø aleine i kuba. Naturstridig.                   s. 105.

Flere smakebiter finner du her:

God søndag!