tirsdag 10. november 2015

Maja Lunde - Bienes historie



Jeg hadde store forventninger til denne boken. Kanskje mest av alt fordi den omhandler et tema som interesserer meg, nemlig biedød, men også fordi mye har blitt skrevet og sagt om den før den i det hele tatt kom ut. Den har fått gode anmeldelser i de største avisene, samt av flere bokbloggere. Maja Lunde debuterer med denne boken som "voksenforfatter", hun har tidligere skrevet barnebøker og manus for TV. Boken har også blitt solgt videre til flere land.

Det er tre jeg-fortellere i boken. Historiene deres er satt til forskjellige tidsperioder, i forskjellige land. Det som knytter alle tre sammen, er på et eller annet vis tilknytningen til bier.

Den første vi møter er Tao. Hun arbeider med håndpollinering i et dystopisk Kina på slutten av dette århundret, etter at biene har forsvunnet. Dette arbeidet er fysisk krevende og innebærer lange arbeidsdager. Taos store drøm er at sønnen skal få et bedre liv enn henne, noe som kun er mulig gjennom utdannelse. Derfor bruker hun de korte og dyrebare timene hun har til rådighet med sønnen hver dag, til å forsøke og få ham interessert i matematikk. Da sønnen plutselig blir svært syk på en sjelden familieutflukt, blir Taos liv snudd på hodet.

William er en biolog som livnærer seg som frøhandler i England på midten av 1800-tallet. Året er 1852 og William tilbringer dagene til sengs med noe som virker å være en alvorlig depresjon. På grunn av hans manglende livsgnist har den tidligere så blomstrende frøhandelen blitt stengt, og Willams familie lider under mangelen av en forsørger. Willams livslede bunner i at den stadig voksende barneflokken har fjernet ham fra hans store lidenskap i livet, biologien. Han føler seg mislykket. Det som til slutt får ham ut av depresjonen og på bena igjen, er når hans eneste sønn, Edmund, en dag legger igjen en bok på farens rom, en bok om bier og bikuber. William blir tent på en ide om å utvikle en bikube som gjør det enklere for birøkteren å høste honningen, uten at biene blir skadet.

George er birøkter i Ohio, USA i 2007. Han har stor yrkesstolthet og er opptatt av at hans bier skal ha det bra. Men George går med en frykt han prøver å undertrykke. Enkelte steder i USA har en del birøktere opplevd mystiske kollapser, bikuber som plutselig er tomme. Et fenomen som etter hvert får navnet Colony Collapse Disorder.
Det var samme historien hver gang. Friske kuber i det ene øyeblikket, nok mat, yngel, alt såre vel. Så, i løpet av dager, i løpet av timer, var kuba så godt som tom. Biene borte, forlatt sin egen yngel, dratt fra alt. og de kom aldri tilbake.                           Bier er reinslige dyr. De flyr sin vei for å dø, vil ikke ligge igjen og forurense kuba. Kanskje var det det de gjorde. Men dronninga blei alltid igjen, sammen med ei lita klynge ungbier. Arbeidsbiene dro fra mora og ungene, overlot dem til å dø aleine i kuba. Naturstridig.                   s. 105.

Som sagt så hadde jeg store forventninger til denne boken. Jeg må ærlig innrømme at den helt store følelsen aldri kom. Det mest frustrerende var at jeg underveis ikke klarte å sette fingeren på hva det var som gjorde at begeistringen uteble. Siden boken hadde fått så knallgode anmeldelser, hva var det da jeg ikke klarte å se som de andre hadde sett? Det er ingen dårlig bok dette her, det må jeg bare understreke. De tre forskjellige historiene er interessante, og språket er godt. Så hva manglet? Jo, personlig så savnet jeg mer nerve i flere deler av historien, mange av beskrivelsene blir litt for mye "matter-of-fact" etter min smak. Jeg følte at jeg ikke ble tilstrekkelig engasjert i karakterene, kampene de utkjemper berører meg ikke nok til å skap et driv i meg som leser.

Kanskje jeg rett og slett gikk inn i lesingen med altfor høye forventninger? Dette er noe jeg har opplevd før, med bøker, eller filmer for den slags skyld, som har fått mye ros. Uansett så er dette en bok jeg absolutt vil anbefale. Det er en interessant og annerledes bok med et svært aktuelt tema. Imens jeg leste var jeg blant annet innom en nettartikkel i Dagens Næringsliv fra mai i år, som forteller at den skremmende utviklingen med biedød bare fortsetter i USA. Og boken handler om så mye mer enn bier. Den handler også forholdet mellom foreldre og barn, hvordan ambisjonene vi har for ungene våre ikke alltid stemmer overens med deres egne ønsker, og avstanden dette kan skape.

Andre om boken:
Tine sin blogg
Rose-Maries litteratur- og filmblogg
My first, my last, my everything!
VG
Aftenposten





6 kommentarer:

  1. Jeg er spent på hvordan jeg vil like denne... Som deg får jeg lett for store forventinger når en bok får så mye god kritikk og omtale. Godt at noen kan trekke det ned på jorda, så blir det mer balanse. Ha en fin kveld.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, blir spennende å høre hvordan du opplever den, det var i alle fall ikke full klaff for meg denne gangen. God kveld videre til deg også :)

      Slett
  2. Jeg likte virkelig godt denne boken. :-) Jeg er også interessert i fenomenet biedød og lærte en god del jeg ikke visste fra før. Samtidig var et fint med de ulike tidsepokene og de ulike historiene.Maja Lunde kommer til der jeg bor i neste uke og jeg gleder meg til å høre henne fortelle om boken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg synes det er en veldig interessant og noe annerledes bok som det ikke går flere av på dusinet, om du forstår hva jeg mener. Jeg følte bare at det til tider kunne bli litt flatt, det vekket ikke det helt store følelsene i meg, slik jeg liker det når jeg leser bøker.

      Slett
  3. Jeg hadde lyst til å lese Bienes historie, men det var før det ble så mye blest rundt utgivelsen. Det må nok stilne litt før jeg griper fatt i den.

    SvarSlett
  4. (Og jeg føler din omtale av boken bekrefter nettopp hvorfor jeg ikke skal lese boken nå)

    SvarSlett